annonse

STORVEIS

HJUL I SVINGEN: HJUL I SVINGEN: En Mustang bukter seg langs verdens kanskje fineste sjøvei. (Foto: )
MUST NOT FORGET: MUST NOT FORGET: På australske veier holder du deg altså til venstre, og dette skiltet er satt opp jevnlig langs veien for å vekke glemsomme turister. (Foto: )
APOSTLER SETT FRA HIMMELEN: APOSTLER SETT FRA HIMMELEN: Slik er utsikten til The 12 Apostles sett fra helikoptervinduet. (Foto: )

Hvorfor ikke ta sjøveien i Australia?

  • TEKST: Martin Thronsen FOTO: Carl Martin Nordby

The Great Ocean Road – bare navnet klinger av spektakulære fornemmelser og forventninger om en kjøretur ganske utenom det vanlige. Og navnet skjemmer overhodet ikke i dette tilfellet.
Snarere tvert imot. Snakk om å være på rett vei! Skjønt rett kan vel ikke denne veien sies å være i streng forstand, der den bukter seg omkring som en evigvarende slange. Og det beste ved det hele? Det er at det bare varer – time etter time, ja, dag etter dag, hvis du strekker det litt. Og det bør du gjøre.

Roadtripping

The Great Ocean Road er i det hele tatt en road trip i ordets beste forstand. Av og til er det så vakkert at du tror du hallusinerer. Mil etter mil etter mil med utsikter så fantastiske at det tidvis er direkte trafikkfarlig.
– Denne ruta er noe av det vakreste jeg har sett, utbryter Peter Sampson fra Adelaide.
– Jeg har selvfølgelig sett utallige bilder herfra, men å bivåne det med egne øyne overgår likevel alle mine forventinger, fortsetter han.
Selv leide vi oss bil i Melbourne, og startet derfra. Omsider fikk vi manøvrert oss inn på riksvei B 100, det noe mindre prangende – og naturligvis langt mindre betegnende navnet for strekningen vi skulle legge ut på.
Automatgiret skulle snart vise seg å være en fordel; man får andre ting å tenke på enn kløtsj og gir når man skal vri rattet med slike severdigheter utenfor frontruta.

Perfekt for MC

Veien vi kjører på regnes av mange som verdens største krigsminne. Den ble bygget i mellomkrigstiden av tidligere soldater som hadde kjempet i første verdenskrig, til minne om sine falne kamerater. 16 år tok det å bygge veien, og den ble til ved hjelp av hakker, spader og dynamitt. Det er nok ikke få reisende som har sendt en takknemlig tanke til de trauste veibyggerne i ettertid. Blant dem er ganske sikkert noen tusen motorsyklister, som dermed har fått oppleve sitt livs ride.
Vi tar oss tid til å si akkurat dette enda mer i klartekst: Hei, alle dere motorsykkelfolk der ute! Skal dere leie sykkel ett sted i utlandet, er dette plassen. The Great Ocean Road er av diverse reisemagasiner og bilblader kåret til en av verdens aller fineste veistrekninger. Da kan du forestille deg hvor bra den er på motorsykkel.
Den utrettelige MC-kjøreren Nick Sanders på Travel Chanels Global Rider mente sågar at det var den heftigste MC-ruta han noen gang hadde kjørt, og han har som kjent kjørt litt. Og hadde det ikke vært for en viss fotograf som mumlet noe om "dårlige arbeidsforhold bakpå motorsykler", kunne kanskje undertegnede ha sluttet seg til Global Rider-utsendingens påstand.

Elleve apostler

Etter et usikkert antall timer kommer vi frem til det som er opplest og vedtatt som rutas høydepunkt: The 12 Apostles. I likhet med busslaster av japanske og tyske turister kom vi oss ut av bilbeltene for å ta de verdenskjente og unike klippeformasjonene nærmere i øyesyn. Vi telte oss frem til åtte av de såkalte apostlene, og lurte på hvor resten var blitt av.
Litt senere oppdaget vi et skilt som fristet med helikopterturer. For rundt fire hundre kroner per person kan man altså telle apostler fra himmelen. Det lød for fristende til at vi klarte å motstå det. Vel oppe i helikopteret, som gir deg en litt annen utsikt over apostlene, for å si det forsiktig, kunne vi se alle tolv. Det vil si alle elleve, og restene av den tolvte, som deiset i bakken, unnskyld, vannet, ganske nylig.
– Apostel nummer tolv raste sammen den 3. juli 2005. Klokka 9.18, såvidt jeg husker, forteller piloten gjennom hodetelefonene våre.
Vi sveiper også over steinformasjonene The Grotto, Loch Ard Gorge og det som tidligere het London Bridge, men som etter at også den kollapset i 1990, ble hetende London Arch.

Best for vandrere?

– The Great Ocean Road er fantastisk i seg selv, men like viktig er det å ta seg tid til å ta små avstikkere. For eksempel ved å campe i noen av nasjonalparkene i området, å oppleve hvordan kenguruene og koalaene kommer frem når solen går ned eller å gå turer i skogene her. Poenget er å rett og slett å komme seg ut og gå litt, ikke bare kjøre, oppfordrer Nadia Sigrist.
Hun er opprinnelig fra Sveits, men har slått seg ned i Australia, og som de fleste andre australiere elsker hun å være ute i det fri. En dag skal hun kanskje forsøke seg på det noe mer krevende motstykket til å kjøre langs The Great Ocean Road, nemlig å begi seg ut på The Great Ocean Walk. Men skal man ta hele den turen, som stadig flere faktisk gjør, trenger man uker, ikke noen skarve dager. Og en solid dose overskudd.
– Det blir nok veldig slitsomt, men jeg er overbevist om at den beste naturopplevelsen får man i naturen, ikke i bilsetet, filosoferer Nadia Sigrist.
Og det har hun nok helt rett i. Men vi er ikke helt sikre på om vi liker det.


(Arkivartikkel fra 14.04.2007)