Lakk og lær på Klosterskogen
Mange står i kø for å få være med på moroa. Men bare et fåtall kommer gjennom nåløyet. Det gjelder å sørge for at eksteriøret tar seg best mulig ut.
Uten å ha tatt en titt på bildene kan tittel og ingress misforstås. På Klosterskogen videregående skole, linje for lakk og karosseri, er det ikke krav til elevenes eksteriør. Men når de forlater skolen skal de ha alle forutsetninger for å ta vare på bilens utseende.
De behøver heller ikke kle seg i lær.
- Her er forutsetningene gode for å lære, presiserer karosserilærer Lars Erik Larsson
Mesterlakkerere
Så gode forutsetninger er det for de 15 elevene som blir plukket ut av et femdobbelt antall søkere, at avdelingen nærmest har opplevd et medaljedryss i konkurransen om å være best i landet.
- På lakklinja har vi hatt en norgesmester og to sølvvinnere, forteller lakkeringslærer Bjørn Erik Tveiten.
Som om det ikke er nok, har to av elevene som spesialiserte seg på oppretting og karosseriarbeid tatt NM-sølv.
- De plasseringene er prestisjefylte, sier Tveiten.
Utseende viktig
- Jeg har lyst til å lære dekor, sier Linda Kaldbekkdalen. Hun har valgt å bli lakkerer, og er en av tre jenter som nå er i gang med annet år på Klosterskogen vgs. Drømmen er å ha en egen ”amerikaner” som hun selv har dekorert.
- Jeg er mer opptatt av bilens utseende enn av motor og teknikk, sier hun.
Linda mener at en stødig hånd, god koordinasjon og godt fargesyn er en forutsetning for å bli god i faget.
- Vi må kunne se nyanser andre kanskje ikke ser, sier hun.
På blanderommet skal Linda og de andre lakkelevene kunne trylle fram opp til 50.000 forskjellige fargenyanser. Da gjelder det å være nøye med vekta når dråper settes til for å oppnå den rette nyansen.
Trygg arbeidsplass
Linda går et renslig yrke i møte. For dem med litt grå hår ved tinningen er lakkeringsjobb ensbetydende med tynnere og løsemiddelskader. Slik er det ikke lenger, skal vi tro Tveiten.
- I dag opererer bilbransjen med vannbasert lakk. Det er fortsatt litt bruk av tynner, men kravene til ventilasjon i lokalet gjør at det ikke lenger er noen risiko for skader, sier han og tar oss med inn i lakkboksen der selve lakkeringsoperasjonen foregår.
- Her presses 24.000 kubikkmeter luft gjennom anlegget i taket. Det gjør at det ikke forekommer føyke i rommet. Alt forsvinner ned i renseanlegget i gulvet, forklarer Tveiten mens Linda trekker på seg sprøytedress, friskluftmaske og engangshansker før hun gyver løs med lakksprøyta.
- Det er ikke så enkelt som det ser ut. Hun må sørge for at det er korrekt lufttrykk, holde riktig avstand fra karosseriet og velge seg riktig sprøyte.
Motivlakkering
Klasserommet er utsmykket med eksempler på karosserideler. Her illustreres hvordan lakken på en bil bygges opp av de forskjellige lag med ulik funksjon. Dessuten er det satt av god plass til utstilling av kunstnerisk utfoldelse med lakksprøyter. De obligatoriske lettkledde damene i fargerik utførelse har selvsagt sin naturlige plass.
- Å jobbe med lakkering er et spennende fag. Men motivlakk er ikke en viktig del av faget. Derimot er det en gulrot som virker motiverende på mange. Men motivlakk er bare en fritidsaktivitet som vi så vidt er innom, sier Tveiten.
Kreativ
På skolens verksted – som i følge karosserilærer Lars Erik Larsson er bygd opp og organisert som et vanlig oppretterverksted for at elevene skal kjenne seg igjen når de kommer ut i jobb – sitter Lasse Ståland på huk og jobber med en bulkete skjerm.
- Jeg har alltid tenkt at jeg skulle jobbe med bil, sier han.
Lasse er glad valget falt på karosseri og ikke mekanikerfaget.
- Som biloppretter må jeg være kreativ og finne gode løsninger. En mekaniker skal stort sett jobbe med elektronikk. Det betyr å ta ut en defekt del og putte inn en ny, sier han.
”Learning by doing”
Lasse har en egen BMW og er vant med å skru bil. Det er det ikke alle som er, forteller Larsson.
- Mange av dem tilhører ”kjøkkenskuffgenerasjonen”. Det nærmeste de har kommet en skrutrekker er kjøkkenkniven, hevder læreren som legger stor vekt på enkel skrutrening.
- Det å vite hva verktøy skal brukes til, og hvordan det skal brukes, er ikke så enkelt for en generasjon som kjøper ny scooter og setter den på service når noe er galt, mener han.
På en moderne rettebenk står en vraket Toyota HiLux. Den har skolen kjøpt av forsikringsselskapet. Bilen skal rettes opp, lakkes og selges.
- Det er kostbart å drive denne linja. Derfor må vi forsøke å skaffe noen inntekter, sier Larsson.
Godt samarbeid
Skolen er avhengig av bilbransjen, og bilbransjen trenger skolen. Samarbeidet er svært bra, i følge lærerne.
- Vi får gode tilbakemeldinger fra bransjen. De aller fleste vi utdanner her ved Klosterskogen – og som fortsetter i faget – får lærlingplasser. Mange skaffer seg det selv gjennom relasjoner de etablerer gjennom åtte ukers utplassering, forteller Larsson.
Bransjen har behov for dyktige fagfolk. Derfor har skolen økt antall elever ved linja. I dag er det 15 elever som hvert år sluses gjennom VG2 på lakk- og karosserilinja.
- Og fortsatt står det 50 igjen på venteliste som ønsker å lære disse fagene, sier Larsson.
