annonse

Bo bra på få kvadrat

TRANSFORMASJON
TRANSFORMASJON: Det trengs verken mye kraft eller tid når stua skal bli til soverom. Skapsenga dras ut i en håndvending. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix )
RYDDIG
RYDDIG: Fordelen med å bo trangt er at det blir veldig fort rotete, så du rydder hele tiden, forteller Håkon Olsen. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
KLESSKAP
KLESSKAP: Klærne er fordelt på tolv kasser og et garderobeskap. Det er litt vanskelig å huske hva som ligger hvor, innrømmer Olsen. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
LUFTIG
LUFTIG: På dagtid er det mye gulvplass på stua. Høyskapet til venstre i rommet skjuler en ferdig oppredd dobbeltseng. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Har du mindre plass, må du bruke den bedre.

  • Siri Marte Kværnes / NTB

– Fordelen med å bo trangt er at det blir veldig fort rotete, så du rydder hele tiden, sier Håkon Olsen.

Han har nettopp vist oss inn på kjøkkenet og den svært ryddige stua, som også er soverom. Skapsenga gjør lite ut av seg der den står på høykant opp langs veggen som en smal, grå kasse med to små hull til håndtak. På motsatt side av rommet er klærne plassert i et spesialbygget skap som passer inn i en fordypning i veggen. Salongbordet, databordet og skohylla er i samme stil. Det var ingen ulempe å ha en møbelsnekker i vennekretsen da de 31 kvadratmeterne skulle innredes.

Verdifulle kvadratmeter

I hovedstaden må du i snitt ut med cirka 70.000 kroner per kvadratmeter bolig, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk for september 2018. I de andre største byene ligger prisene på mellom 28.000 og 46.000 kroner per kvadratmeter, mens landssnittet er 40.500 kroner.

Høye boligpriser gjør at flere ser på hvordan de kan utnytte plassen bedre, forteller interiørstylist Maria Hove Vestre i MadebyVeda.

– Vi ser en trend der mange, både med og uten barn, ikke vil gi slipp på det livet de har skapt seg i byen. Når prisen for større bolig er høy, velger de å bli boende med de kvadratmeterne de har i stedet for å flytte lenger ut av byen enn de ønsker. Da må man utnytte hver eneste krik og krok, sier hun.

Vestre mener mange klarer seg med færre kvadratmeter enn de tror, og at noen oppdager det først når de har gjort leiligheten klar for visning og salg.

– Med mye plass har man gjerne rom som konstant brukes som roterom eller til oppbevaring. Færre ting betyr ofte mindre kaos, fortsetter Vestre.

KLESSKAP
KLESSKAP: Klærne er fordelt på tolv kasser og et garderobeskap. Det er litt vanskelig å huske hva som ligger hvor, innrømmer Olsen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Ikke trangt

Da Håkon Olsen var på boligjakt, så han først på to- og treromsleiligheter. Men etter x antall visninger var han lei og slo til da en nyoppusset ettromsleilighet skulle selges til fastpris. I fjor flyttet han inn.

– Jeg trengte ikke så stor plass, det var jo bare meg. Og så er jeg ikke så glad i å ha mye huslån. Jeg har ikke tenkt å bo her resten av livet, men jeg trives godt og føler ikke at det er trangt, sier han, og forteller at han har blitt flinkere til å kvitte seg med ting han strengt tatt ikke trenger.

Leiligheten har separat kjøkken som er utstyrt med ekstra vegghyller og en skohylle med eikeplatetopp i bordhøyde. De spesialbygde møblene er laget i gjennomfarget MDF, på norsk kalt trefiberplater. Badet har god plass til vaskemaskin.

Å transformere stua til soverom er gjort i en håndvending. Det tar bare noen sekunder å åpne skapet som inneholder en ferdig oppredd dobbeltseng. Olsen går også med planer om å få seg spisestue med bord som slås ut når senga ikke er i bruk, og stoler som kan henges opp på veggen.

Ville bruke lite gulvplass

– Det overordnede målet var å se hvilke behov som skulle dekkes, for så å bruke minst mulig av gulvplassen. Det var også viktig å beholde følelsen av et åpent og stort rom. Derfor har for eksempel skapene en «trappeløsning». En stor vegg med skap fra gulv til tak ville blitt opplevd som en massiv kloss i rommet, sier Maria Moreno, som står bak løsningene.

Hun jobber som overingeniør ved Institutt for produktdesign på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men er også selvstendig næringsdrivende møbelsnekkermester.

Trappeløsningen hun snakker om, er klesskapet som består av flere kasser med skyvedører. I enden av rekken står et garderobeskap som høyeste punkt.

– For meg betyr compact living noe mer enn bare å innrede leiligheten så man får plass til alt rotet. Det er også en måte å lære seg å leve et godt liv på med minst mulig, sier Moreno.

RYDDIG
RYDDIG: Fordelen med å bo trangt er at det blir veldig fort rotete, så du rydder hele tiden, forteller Håkon Olsen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

En investering

Olsen legger ikke skjul på at de spesiallagde løsningene har kostet. Men han ønsket seg en gjennomført stil som ikke gjorde at leiligheten føltes overmøblert, og å snekre det selv var uaktuelt.

– Ja, det har kostet litt. Men jeg hadde sikkert brukt 50.000 hvis jeg skulle kjøpe alt på IKEA også. Dette ser jeg på som en investering, sier han.

Kvadratmeterne er for dyre til ikke å utnyttes, mener interiørstylist Maria Hove Vestre. Hun tror mange kan ha god nytte av plassbygde møbler eller reviderte planløsninger. Men det er også inspirasjon å hente på internett, og ikke alt er dyrt.

– Pinterest og Instagram er en utømmelig kilde til inspirasjon. Søk «compact living», og du får mange fine tips. Her kan man også finne lure og budsjettvennlige løsninger, sier Vestre.

Riktig valg av møbler kan også skape en følelse av bedre plass.

– Det hjelper a bytte ut store, tunge møbler med flere små. Små sofabord vil for eksempel være luftigere og gi mer plass enn et stort, kraftig bord. Runde bord skaper mer plass og dynamikk i rommet, og spisebord bør ikke være for kompakte. Få TV-en opp på veggen eller ha den integrert i resten av interiøret, råder Vestre.

LUFTIG
LUFTIG: På dagtid er det mye gulvplass på stua. Høyskapet til venstre i rommet skjuler en ferdig oppredd dobbeltseng. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Tips for deg som bor trangt

Dette er møbelsnekker og overingeniør Maria Morenos beste råd til den som vil utnytte plassen bedre:

* Den billigste løsningen er å gi avkall på alle ting man egentlig ikke trenger. Ta en stor opprydning og gi brukbare ting videre.

* En gode idé er å tenke i høyden, der mange har ubrukt plass. Her kan hyller og skap monteres, eller man kan bygge en hems for en ekstra seng eller lekeplass for barn. Små, upraktiske nisjer i leiligheten kan også bygges om og brukes til oppbevaring.

* Kombinasjonsmøbler er en annen løsning: En seng som kan gjøres om til en sofa, en skapseng som tilbyr gulvplass når den er oppslått, eller et salongbord som også kan brukes som sittebenk, med oppbevaringsplass under.

* Noe mange allerede har, men kanskje ikke tenker så mye over, er knagger som henger på døren. Dette er et godt eksempel på god utnyttelse av «døde» områder i boligen.

* De aller fleste kan få til noe. Men en som aldri har tatt i en hammer, bør neppe begi seg ut på å lage en veggseng. Øvelse gjør mester, men hvis man ikke får det til, er det lov å be om hjelp fra en møbelsnekker.

* Det finnes mange gode løsninger på internett, både DIY («do it yourself») og – ikke minst – masse inspirasjon.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.