Cheerleading blir stadig større i Norge

 – Det finnes mange misoppfatninger av denne idretten. Vi er ikke duskedamer, sier Chloé Friberg, som både er utøver og trener på Oslo Cheer Team Galaxys seniorlag.

For å gjøre det klart: I Norge er cheerleading først og fremst en konkurranseidrett på lik linje med andre idretter. Duskedamer som pauseinnslag på basket- eller ishockeykamper er en mer amerikansk tradisjon.

Pors Pride Cheerleading vant MVP prisen NM 2011, se video under:

Poeng for stunt og kast

Og selv om duskene så vidt er involvert i det to og et halvt minutt lange showet til de 25 seniorutøverne på OCT Galaxy, er det andre elementer som får publikums følelser i sving.

– Jeg tør nesten ikke å se på, vet du, sier nestleder og mor til en av utøverne i klubben, Eli Gullikstad, mens laget samles i en pyramide i tremanns høyde.

Hos dommerne er det flest poeng å hente for stunt og kast.

– Cheer-delen med heiarop må være med, men utgjør bare ti prosent av poengsummen i en konkurranse, påpeker Friberg.

- En av Norges raskest voksende idretter

OCT Galaxy er et godt eksempel på cheerleadingens raske utbredelse i Norge. Klubben ble startet i 2008, mye fordi den andre osloklubben, Viqueens, hadde svært stort påtrykk av medlemmer.

– Dette er definitivt en av Norges raskest voksende idretter. Bare i fjor økte antallet medlemmer med 55 prosent, sier generalsekretær i Norges Amerikanske Idretters Forbund, Tone Sparby.

– Den første klubben ble startet i 1997, nå er tallet kommet opp i 31, fra Bodø i nord til Kristiansand i sør. Også internasjonalt ser man at sporten vokser, fortsetter hun.

GRUPPETENKNING: I cheerleading gjør man ulike stunt i grupper på fem. På laget OCT Galaxy er man så mange man maksimalt kan være i en konkurranse, nemlig 25. (FOTO: Gorm Kallestad / Scanpix)

Hevder seg i Europa

Til årets NM, 19.–20. mars, var det rekordmange påmeldte, i alt over 1200 utøvere. Også antallet gutter øker, selv om de fremdeles utgjør under ti prosent av utøverne i Norge.

Konkurransemessig hevder Norge seg bra, i hvert fall i Europa.

– Norge og Finland er de landene som gjør det best innad i Europa. Men på verdensbasis ligger vi nok fremdeles litt etter, sier Sparby, som mener det er mange årsaker til at sporten er blitt så populær.

– Dette er en lagsport hvor man må stole på hverandre for blant annet å kunne bygge pyramider og gjøre kast. Det skaper samhold. Dessuten ligger det i cheerleading at utøverne skal utstråle glede til publikum, og det smitter over på en selv. Cheerleading skal være gøy.

Entusiastiske mødre

Colette Bjørklund, som står på sidelinjen og kikker på treningsøkten, er styreleder i OCT Galaxy og mor til en av utøverne. Hun har bare godt å si om idretten.

– Det fine er at den passer for alle. De sterke kan være solide baser, mens de små og lette kan være flyere oppe. Og det at alt avhenger av alle, gjør det motiverende å komme på trening. Det er ikke slik som i mange andre lagidretter der man bare kan putte inn en reserve, påpeker hun.

– Dessuten inneholder cheerleading så mange ulike elementer. Sporten krever spenst og styrke, samtidig som den omfatter dans, musikk og fine drakter, forsetter hun.

Avhengig av de under

Therese Selbekk har holdt på med cheerleading i 4–5 år, og synes også at variasjonen med mange forskjellige elementer og posisjoner er det som gjør cheerleading gøy. Men at hun som flyer på topp har fått den viktigste posisjonen, er hun helt uenig i.

– Jeg er helt avhengig av de under meg. Det er mye mer imponerende å være en god base! sier hun.