Frankrike - Kunstpause i Collioure

Lengst syd i Frankrike, bare noen snirklete kilometer fra spanskegrensa, stuper Pyreneene ned i Middelhavet og former en helt spesiell bukt. En gang fungerte den som havn for storebror Perpignan. Enda lenger tilbake sommerresiderte Mallorcas konger i Chateau Royal de Collioure.
Men det er ikke derfor byens 450 hotellrom er bortbestilt flere måneder i forveien.

Poker og Picasso

Fra et hjørnebord i den mørkebrune puben Les Templiers gløtter en hvithåret mann opp fra kortene. Han nikker vurderende til to turister som intetanende plumper inn midt i formiddagspokeren, så strekker han lett på bukseselene og kaster ti cents i potten. Stedet oser av levd liv, og pensjonistene rundt pokerbordet kunne gjerne vært statister i en historie som mest handler om noen av forrige århundres største kunstnere.
Det var her Dufy, Mucha, Dali og Mir- fikk skjenket sin Banyuls-vin etter endt arbeidsdag. Det var i dette rommet innehaver René avbildet seg selv sammen med stamkunden Pablo Picasso. Fotografiet henger forsatt på veggen, side om side med mengder av originalkunst fra eierens 2000 bilder store samling. Hva som er kjøpt, hva som er gaver og hva som eventuelt er en kreativ oppvask-for-regningen-variant, vil ikke bartenderen si så mye om. Det eneste som virker uomtvistelig, er at det ikke var noen liten nota Picasso ble forelagt den kvelden han tegnet motivet som nå henger over pokerspillernes hoder: En naken kvinnekropp med geitehode. Nevnte jeg at området er kjent for sin gode vin?
- Picasso rablet ofte på servietter, som kelnerne plukket opp og fikk rammet inn, forteller kunstneren Gilles Grimoin, som selv har slått seg opp i "malernes by". - Da jeg kom hit for 20 år siden sto vi alle og malte langs kaia, solgte bilder rett fra staffeliet. Så begynte vi å tjene penger, vi kjøpte hvert vårt galleri, og sopte inn enda mer, ler han.
I dag rommer den lille byen 40 gallerier, og aktiviteten øker.

Matisse så lyset

Men hva var det som lokket alle kunstnerne hit i utgangspunktet?
- Jeg trenger bare å dra fra skoddene på rommet mitt, så ser jeg alle Middelhavets farger foran meg, sa Matisse.
Mesteren bosatte seg i Collioure på begynnelsen av 1900-tallet, og forelsket seg ved første blikk: I det åpne, skummende havet, den svale nordavinden, de knivskarpe klippene, de bratte vinrankene, de slitne fiskerbåtene og den intenst blå himmelen. Inspirert av utsikten grunnla Matisse kunstbevegelsen fauvismen: Strippet sine motiver for detaljer, konsentrerte seg om det enkle, sterke og rene. I alle Middelhavets farger.
Siden har ikke Collioure vært den samme.
- Ryktet om byen med det fantastiske lyset spredde seg kjapt, sier turistguide Dominique Fabre. - Folk kom langveisfra for å oppleve det. Dessuten var Collioure ganske fattig tidlig på 1900-tallet, et overkommelig sted å bo for kunstnere og poeter som ikke hadde fast inntekt.
Etter malerne kom turistene, og så begynte maskineriet så smått å rulle. Men heldigvis var myndighetene tidlig ute med å innføre fredninger og byggestans i Collioure - slik at de små, skjeve og pastellfargede husene for all framtid kan møte malernes øyne.

Tettpakket

Tilbake til lyset: En nesten samspilt jazztrio jammer soundtracket til turismen som utspiller seg under den skyfrie himmelen. Relativt sett er det ikke så mye folk, men gatene er trange og strendene små. Derfor pakkes områdene rundt postkortstativer, designklærbutikker, vinutsalg, gallerier og delikatesseforretninger.
Malerne som står langs kaia og maler nakne landskap, dokumenterer nok Matisses samtid snarere enn sin egen.
Men byen er fortsatt blant Middelhavskystens vakreste - og nye generasjoner kunstnerne lar seg blende av lyset:
- Det ser ut som om lyset kommer opp fra havet, ikke fra himmelen og ned. Det må bare oppleves, sier Gilles Grimoin.
Som samtidig gir et svar på hvorfor kunstnerne er de eneste som går uten solbriller i Collioure.