ØVERBØ: : Ståle Lindheim tester løypene i forkant av Morgedalsleikene i mars. Traseen skal gå gjennom tunet på Øverbø, Sondre Norheims fødested.
Her bodde frikjøringens far
Morgedal lever på minnet av Sondre Norheim.
TELEMARK: : I god Sondre Norheim-ånd holder telemarkentusiast Hamish Moore balansen med en trestokk. Under ham bader Morgedal og innsjøen Morgedalstjønni i sola.
TRANGE KÅR: : Hamish Moore fra New Zealand er aktivitetsutvikler i Morgedal Utvikling. Her er han i den lille husmannsstua Sondre Norheim ble født i. I bakgrunnen står grua hvor OL-ilden er blitt tent før tre vinterleker.
NY GENERASJON: Morgedølen Tarald Versto (9) står på telemarkski så ofte han kan, og han har allerede vunnet noen konkurranser.
HJEMME IGJEN: Sondre Norheim havnet på den flate prærien i Nord-Dakota i sine siste leveår. Han lengtet hele tiden tilbake til Norge og Morgedal. Norheims blikk i statuen utenfor Skieventyret i Morgedal er vendt mot Øverbø.
Om Morgedal:
* Tettsted med cirka 250 innbyggere i Kviteseid kommune i Vest-Telemark.
* Sentrum ligger ved den lille innsjøen Morgedalstjønni, cirka 430 meter over havet. Dalen er omgitt av åser og fjell opp til 1100 meter over havet.
* 10. juni 1825 ble Sondre Norheim (født Auverson) født på Øverbø, en husmannsplass i lia over Morgedal.
* Norheim, som behersket både langrenn, hopp og slalåm, er over hele verden ansett som skisportens far. Derav har Morgedal fått betegnelsen «skisportens vugge».
* Vinteren 1868 gikk Norheim – sammen med andre skientusiaster fra Morgedal – de 200 kilometerne på ski til hovedstaden Kristiania for å delta i et av landets første nasjonale premieskirenn. Morgedølene var overlegene i skiløypene, og folk ble spesielt overveldet over 42 år gamle Norheims smidige stil. Norheim vant pengepremier, samt pokaler som han solgte på veien hjem.
* I konkurransen brukte Norheim to svingteknikker; det som i ettertid fikk navnet «telemarksvingen» og en sving med parallelle ski. Sistnevnte teknikk kommer opprinnelig fra Telemark, men fikk navnet «kristianasvingen» for å skille de to fra hverandre.
* Brødrene Mikkel og Torjus Hemmestveit fra Morgedal startet Norges første skiskoler i Kristiania i 1881. De opprettet senere lignende skiskoler i USA etter at de hadde utvandret dit.
* Ordet slalåm kommer også opprinnelig fra Morgedal. «Sla» betyr hellende terreng, og «låm» betyr spor.
* I 1884 flyttet Sondre og kona Rannei med fem av deres seks barn til USA. Etter fire år i Minnesota slo de seg ned på den flateste prærien ved Villard i Nord-Dakota. Han døde her 9. mars 1897.
* I Heritage Park i Minot i Nord-Dakota er Sondre Norheim hedret med monumentet Eternal Flame som symboliserer at Sondre ga verden skisporten. Her står også en statue av Norheim, lik den som står utenfor Norsk skieventyr i Morgedal.
* 10. juni (eller nærmeste lørdag) markerer Morgedal Sondre Norheims fødselsdag med festival.
– Han var veldig, veldig, veldig flink til å stå på ski. Og så hoppet han fra hustak. Og han hadde bare treski! informerer Tarald Versto.
Akkurat som Sondre Norheim er niåringen født og oppvokst i Morgedal. Han har fått historien om skilegenden inn med morsmelken.
Tarald står på telemarkski, som alle andre barn i bygda. For dem er den 500 meter lange skibakken det naturlige samlingspunktet alle lørdager og søndager i vintersesongen.
– Og tirsdager. Da er det kveldsåpent her, understreker Tarald.
Ellers på hverdagene er det dørgende stille i bakkene Sondre Norheim utforsket og utfordret for 150 år siden. Da kan man få en følelse av at skyggen til den moderne skisportens far hviler over den lille bygda i Telemark.
Bakkene kaller
Sondre Norheim (1825–1897) sto ikke bare på ski – han utviklet sitt eget skiutstyr. Han sørget for at telemarksvingen, hælbindingen og innsving (carving) på ski ble kjent over hele verden. I tillegg gjorde han skiene kortere, og lot skiskoene av kuskinn stå ute i vinterfrosten for å få dem stive.
Alt med ett mål for øye: Å få bedre kontroll på skiene for å kunne gjøre stadig mer halsbrekkende triks.
– Han gjorde alt for å få stå mest mulig på ski. Hadde han levd i dag, ville han helt sikkert ha vært en klassisk skiboms, forteller museumsguide Magnhild Ek Brynildsen ved Norsk skieventyr.
– På den tiden han vokste opp, var det imidlertid ventet at han bidro til å forsørge familien. Men det ble det smått med vinterstid. Det hendte at han dro ut på ski med øksa på ryggen om morgenen og kom tomhendt hjem på ettermiddagen. Da hadde han bare stått på ski hele dagen.
– Det sies at faren hans en gang spurte hva han hadde gjort. Da svarte Sondre: «Bakkane kallar på meg, og eg lyt svare»
Museet ligger i sentrum av Morgedal, som ellers ikke består av stort mer enn skibakken, Morgedal hotell, en campingplass, én matbutikk og noen hus.
Øverbø
Norsk skieventyr er den ene av bygdas to store attraksjoner.
Litt lenger opp i fjellsiden – mot nordvest – ligger den andre. På Øverbø, den lille husmannsplassen hvor Sondre Norheim ble født, står fremdeles den cirka 12 kvadratmeter store husmannsstua familien bodde i.
Vintersportsinteresserte fra hele verden valfarter til «stoga», som knapt nok kan kalles en hytte.
– Når japanerne kommer hit, tar de av seg skoene i ærbødighet for Sondre Norheim før de går inn, meddeler Hamish Moore, innflyttet newzealander og telemarkentusiast.
Han tar oss med inn i «det aller helligste». Det var her den olympiske ilden ble tent før vinterlekene i Oslo i 1952, Squaw Valley i 1960 og Lillehammer i 1994.
«OL-grua» står i ett av rommets hjørner. I et annet står en seng og i et tredje et spisebord – ved hyttas eneste vindu. Entreen utgjør det siste hjørnet. Her bodde Sondre Norheim sammen med storebroren Eivind, faren Auver, moren Ingerid og besteforeldrene Eivind og Sigrid.
– Ja, i dette rommet bodde de altså – en familie på seks. Det var fattige kår, konstaterer Moore.
Sondre-leker
Om ikke husmannsstua på Øverbø er så stor, så er i hvert fall utsikten storslått. Man ser hele Morgedal og mer til fra vinduet. Og denne lørdagen har gavmilde værguder skjenket oss en himmelsk vinterstemningen med strålende solskinn og blå himmel så langt øyet kan se.
– Det er denne utsikten telemarkkjørerne får i mars. Forhåpentligvis blir været like bra, sier Hamish Moore, som er aktivitetsutvikler i prosjektet Morgedal Utvikling.
Han snakker om Morgedalsleikene. Fra 11. til 14. mars arrangeres lekene for andre gang, og planen er å gjøre det til en årlig begivenhet for dem som står på telemarkski. I fjor var det 182 påmeldte. I år regner han med enda flere.
– Telemarkkjørere fra hele verden kommer. Vi holder på å gjøre i stand løypene, som skal gå gjennom tunet her på Øverbø.
– Om noen år blir løypene lengre og mer krevende. Planen er å rydde mer skog i bakkene over husmannsplassen, hvor Sondre lærte seg sine skiferdigheter, forteller Moore og peker opp mot skog og snø i ulendt terreng.
Det blir også aktiviteter ved Kleiv-gården, nedenfor Øverbø. Her ble det arrangert hopp fra hustak og andre skileker i Sondre Norheims dager.
– Det blir ulike konkurranser, offpistekjøring og skikkelige Sondre-utfordringer, lover han.
Skiglede
Nede i sentrum av Morgedal står Norheim-statuen utenfor museet – med blikket rettet mot Øverbø.
I lia over museet og hotellet suser smilende smårollinger opp skiheisen og ned skibakken. Tarald og to av hans trillingbrødre, Vemund og Tord, holder på med å lage et hopp. Andre nøyer seg med å øve litt mer på plogingen og telemarksvingen.
– Det er en ypperlig læringsbakke for både barn og voksne. Den er liten, så foreldrene har oversikt over hele bakken. Vi holder også kurs for dem som vil teste ut telemarkkjøring. Det er jo den beste formen for skikjøring, fastslår Siri Hafnor, skiinstruktør og prosjektleder for Morgedal Utvikling.
Bygda har også en 2,5 kilometer lang lysløype. I terrenget over Morgedal er det lengre og mer krevende langrennsløyper. Det tilbys skilek for skoler og andre grupper. Og de som ønsker det, kan bli med til Øverbø og kjøre i løssnø ned igjen.
Morgedal er ingen støyende skidestinasjon. Hafnor vil utvikle stedet ytterligere uten å ta bort atmosfæren og skigleden bygda hadde på 1800-tallet. Men det er ennå usikkert om prosjektet hun leder eksisterer til neste år.
– Vi håper på en del statlige midler. Norge oppfostret jo skisporten, og det er noe vi burde være stolte av. Det handler om å ta vare på kulturen og arven vår, argumenterer hun.
