TURISTFOTO: Rundt 60.000 turister besøker Svalbard hvert år, halvparten av dem er cruiseturister.
Norges eksotiske utpost
I mørketida er turen til Longyearbyen som å fly ut i svarte natta.
GOLDT: Med bare to måneder i året med middeltemperaturer på over 5 grader er det lite grønt gress og vakre hager i Longyearbyen.
LONGYEARDALEN: I Longyearbyen ligger turmulighetene rett utenfor stuedøra. Men regn med at både lua og vottene må på, selv som her i august.
REKKEHUS: Disse husene må stå på påler, permafrosten gjør det vanskelig å bygge grunnmur.
EKSKLUSIVT: Sommelier på restauranten Huset, Bo Tommy Örnewald, kan by på en av Nord-Europas beste vinkjellere. Vinen er selvfølgelig avgiftsfri.
FARESKILT: Selv på kortere turer utenfor tettbebyggelsen i Longyearbyen bør man for sikkerhets skyld ha med seg våpen.
MØTESTED: Gruvearbeidernes samlingssted Huset er populært. Olav Nilssen forteller kollega Anne Kristine Misund at mye er endret siden sist han besøkte Longyearbyen i 1970.
Longyearbyen
- Fly: SAS er de eneste som flyr til Svalbard - én til to flyginger Tromsø-Longyearbyen t/r daglig fra mars-august. Direkterute fra Oslo tre dager i uka. Fra november til februar går det kun fly Tromsø-Longyearbyen fem dager i uka. Flyprisen Tromsø-Longyearbyen er fra 465 kroner, men regn med å måtte betale langt mer hvis du ikke er svært tidlig ute.
- Overnatting: Fra rimelige gjestehus til fullservicehoteller. Skal du reise i høysesongene (vintersesong mars–april og sommersesong juli–august), bør du være tidlig ute med bestillingen. Flere hoteller er for øvrig vinterstengt i perioden november–januar.
- Info: Svalbard Turistinformasjon har oversikt over aktiviteter og overnattingsmuligheter på siden svalbard.net. Mer dagsaktuell informasjon finner du på svalbardposten.no og sysselmannen.no
- Museer: På Svalbard Museum kan du lære om naturen og historien på Svalbard og i Arktis. Spitsbergen Airship Museum forteller historien til tre luftskip som forsøkte å nå Nordpolen.
– Mange turister spør om stedet heter Longyearbyen fordi mørketida gjør året så langt. Og det er jo ikke så dumt tenkt, sier Constance Andersen, som jobber som guide på båtturene til Polar Charter.
Lys og mørke
For i Longyearbyen er året nesten delt opp i én lang natt og én lang dag. Om sommeren er natta så lys at du ikke vet om det er tidlig eller sent når du kommer sjanglende ut etter kveldens siste skål i avgiftsfri alkohol.
Mens vinteren er så mørk at gatelyktene er det eneste som gir glimt av lys, selv på dagtid. Sammen med vind og snøfokk kan sikten bli så dårlig at du knapt finner veien fra én lyktestolpe til en annen. Uten at befolkningen går inn i en vinterdepresjon av den grunn.
– Hvordan ser det ut ute når du tenner stearinlysene og sitter inne og koser deg? spør Karl Våtvik retorisk, og forteller at han snart har førti mørke vintrer på Svalbard bak seg, først som gruvearbeider, senere som driver av turbyrå.
Amerikansk
Longyear City ble opprettet i 1906, og det unorske navnet fikk stedet fra amerikaneren John Munroe Longyear, som startet gruvedriften i området. I 1916 kjøpte Store Norske Spitsbergen Kulkompani gruvene og tettstedet, og resten er norsk historie.
– Jeg var her i 1970, men stedet er nesten ugjenkjennelig. Den gang var det ingen kafeer, ingen butikker. Vi måtte snike oss inn på funksjonærkantina for å få oss noe å spise, sier Olav Nilssen som er på besøk på Svalbard for første gang på over førti år.
Han forteller om hvordan vannet før i tida ble levert på døra én gang i uka – i form av en stor isblokk.
– Svalbard er ikke akkurat det enkleste stedet å holde et moderne samfunn i gang, påpeker han.
Skoskikk
Før 1990 var organisert reiseliv så godt som ikke-eksisterende på Svalbard, og de fleste som oppholdt seg i Longyearbyen var tilknyttet gruvene.
I dag er situasjonen nesten den motsatte – gruvedriften foregår nå i Sveagruva flere mil fra Longyearbyen, mens byen i stedet hvert år fylles av rundt 60.000 turister.
Enkelte vaner fra den gang stedet var et røft gruvesamfunn med mannfolk med svarte ansikter og møkkete sko, er imidlertid fremdeles til stede, slik som skikken med å ta av seg skoene før man går inn.
Dermed tasser folk hjemmekoselig rundt i sokkelesten i alt fra kirken og museet til hoteller og restauranter.
Huset med det rare i
Samlingsstedene er også fremdeles de samme.
– Dette stedet var her i 1970 også, det husker jeg godt, sier Nilssen, der han sitter i Huset, som en gang var nettopp Huset med stor H, forsamlingslokale og det eneste stedet gruvearbeiderne kunne få kjøpt alkohol.
I dag huser Huset både kafé, restaurant og nattklubb, og ikke minst en av Nord-Europas største vinkjellere.
– Det er få vinkjellere i Norge som er så gamle, og du finner viner her som det er vanskelig å få tak i noe annet sted, sier vinkelner Bo Tommy Örnewald, og drar fram flaske etter flaske fra det svalbardkjølige rommet.
Lokker turistene
– Dessuten er det ekstremt billig her, ikke minst fordi alkohol både er avgiftsfritt og momsfritt, påpeker han. I høysesongen kjører han tre–fire vinsmakinger i uka. Enkelte kommer faktisk helt til Longyearbyen bare på grunn av vinen, skal vi tro Örnewald.
– Særlig amerikanere. De er veldig flinke til å google, og finner fram til dette stedet på den måten, sier han. I oktober feirer Huset sitt 60-årsjubileum, og lokker turistene til Longyearbyen når sola er i ferd med å gå ned for godt for vinteren.
Anne Kristine Misund har vært i Longyearbyen flere ganger, og mener det ikke finnes noe norsk tettsted som gir en mer særegen ankomst vinterstid.
– Det er spesielt å reise hit midt i mørketida, når man flyr fra Tromsø og ut i svarte natta. Før det plutselig dukker opp en flekk av lys og bebyggelse midt i havet, der en minst skulle vente det.
