MEDISIN: Løvetann regnes av mange som ugress, men den er også en viktig medisinplante. Bitterstoffene i planten skal være effektive mot både fordøyelses- og urinveisplager.
Robuste bustehoder
Løvetanna kan bite seg godt fast i plenen. Blir du ikke kvitt planten, kan du gjerne spise den.
FNOKK: Løvetann sprer seg ved hjelp av fnokker. Fnokker er frø som er festet til små hårlignende paraplyer – perfekte redskap til å sveve til nabohagen.
Løvetannfakta
* Løvetann (Taraxacum) er en planteslekt i kurvplantefamilien.
* Løvetanna finnes over store deler av jorda, men er mest utbredt på den nordlige halvkule. Her finnes det til sammen over 500 arter.
* Ferdig utvokste løvetanner blir 10– 40 centimeter høye. Rota er lang og grov, og bladene vokser i en rosett ved grunnen. Plantene har enslige, gule blomsterkurver i toppen av hule, bladløse stengler. Hele planten er fylt av bitter melkesaft.
* Løvetannfruktene er brunlige og sitter innerst på en langstilket fnokk. Disse spres lett med vinden.
– Å, den som var en løvetann, som sto i skitt og sølevann, traller Alf Prøysen godslig, mens hageentusiastene river seg i håret – og løvetanna opp med rota.
I Norge finnes det rundt 200 underarter av løvetann, og mange regner planten som en av de verste ugressortene vi har. Over hele landet kjemper hageeiere en innbitt kamp mot den strunke kurvblomsten som roter til en ellers pen plen – hele sommeren igjennom.
Fnokker i plenen
Løvetannas bustete hodet er egentlig ikke én blomst, men mange gule småblomster samlet i en liten kurv på toppen av stengelen. Blomstens navn kommer fra det franske «dent-de-lion» – tennene til løven – som viser til plantens tanntakkete blader. Og løvetanna biter seg godt fast i hagen – i blomsterbedet, langs hellene, i oppkjørselen, i grusen og i plenen.
– Løvetann kan være vanskelig å bli kvitt, medgir forsker Helge Sjursen ved Bioforsk Plantehelse på Ås, og forklarer:
– Planten både blomstrer og frør seg hele våren og sommeren, og den er svært hardfør. Den kan vokse nærmest rett opp gjennom asfalten!
Og for å få plenen full av løvetann trenger du dessuten bare ett eksemplar av planten i utgangspunktet. Løvetann danner nemlig spiredyktige frø uten kryssbestøvning – den frør seg selv.
– Fnokkene, de lange hårene som kurvblomstfruktene svever av gårde med, spres jo også veldig effektivt med vinden. Og løvetann danner mange fnokker! sier Helge Sjursen.
Vil du ha planten vekk fra hagen, kan du imidlertid forsøke å bruke et ugressmiddel – plenrens, eller aller helst gå mekanisk til verks.
– Løvetann fjerner du best ved å spa den opp med en spiss spade, eller løvetannklo, før den frør seg. Men du må passe på å få med mest mulig – om det bare står igjen en liten bit av rota, er det nok til at det kan vokse opp en ny plante, forklarer Helge Sjursen.
– Men om planten er vanskelig å bli kvitt, er den heldigvis ikke giftig. Får du ikke bukt med løvetanna, kan du jo alltids spise den? foreslår han.
Bra for magen
Flere steder utenfor Norge, i både USA og deler av Europa, dyrkes løvetann kommersielt, og planten brukes hovedsakelig medisinsk.
– Løvetanna er faktisk en av våre viktigste medisinplanter, bedyrer botaniker Rolv Hjemstad, ved Urtekilden på Oppdal.
– Den næringsrike planten kan dessuten gjerne brukes i mat. Bladene kan du med hell bruke i salater, for eksempel, mens blomstene kan du lage vin av, oppfordrer han.
Løvetann er rik på mineraler som jern og kalium, samt A-, B- og C-vitaminer. Og hele planten, fra rot til topp, er spiselig.
– Om våren og sommeren kan du trekke te på frisk løvetann. Og du kan tørke både bladene og rota, så har du til te til vinteren også, anbefaler Hjelmstad.
Løvetann skal ha gode rensende og avgiftende egenskaper, og brukes gjerne ved fordøyelses- og urinveisplager. Planten inneholder bitterstoffer, og disse skal være viktige for fordøyelsen. Og ifølge Rolv Hjemlstad er det ingenting å si på smaken:
– Selv om løvetanna kanskje virker litt bitter, smaker den godt – hvis du bare venner deg til den!
