TOM WAITS-VISER: «Bad Liver och Hans Brustna Hjärtan» måtte gi fem ekstranummer før publikum lot dem gå av scenen i hovedteltet på Skåtøy! Begge foto: Aslak Thorsen
Bare 1100 på Skåtøy
Det hjalp ikke med et solid musikalsk program. Skåtøy- festivalen fra tirsdag til lørdag trakk bare ca. 1100 tilhørere.
HUMOR: Festival konferansier Jan-Øyvind Helgesen, festivalpoet Helge Rykkja og n ordnorsk visesanger Tonje Unstad var fulle av humor.
– Det er synd at så mange går glipp av så mye flott musikk, men vi har litt overskudd fra tidligere festivaler å flyte på. Nå skal vi sette oss ned og oppsummere og bestemme oss for hvordan vi skal gjøre det neste år, sier festivalleder Evy Ellingvårg på Skåtøy.
Festivalen ble ikke rammet av uværet, men kanskje frykten for yr-meldingene som ikke lovet godt.
Men de som var, hadde flere kjempeopplevelser. Frode Alnæs dro i gang lørdagskonsertene i festivalteltet.
Moderne gammeldags
Deretter kom en moderne visesanger med en gammeldags gitar, Tonje Unstad fra Evenes. Hun overrasket ekstra med sanger for barn som var midt i blinken for de voksne.
Etter som henne siste plate heter «Æ ror aleina», hadde hun ikke noe imot å måtte ro fra innkvarteringshytta når hun skulle til lydprøve. Hun fikk publikum til å le og høstet stående applaus både for konserten og ekstranummer.
Årets festivalpoet, Kragerøs egen Helge Rykkja, inviterte til Bak Fasaden med underfundige betraktninger rundt 1967 og Profil-kretsen med avantgardistene, løsrevet fra faste normer og likevel litt blyge. Det er blitt mange 70-årsbursdager å feire, poengterte Rykkja og gratulerte Dag Solstad på dagen hans med et analysedikt.
I pausene samlet publikum seg på gressbakken i kveldssol mellom telt og serveringsstasjoner og traff gamle venner eller venner som var nye i fjor. Avslappet stemning, god mat og drikke og – Skåtøyfestivalens varemerke – rene doer.
Dyster humor
Så åpnet kvelden med svart humor og musikk med trøkk, da multiinstrumentalistene i «Bad Liver och Hans Brustna Hjärtan» serverte Tom Waits på svensk.
Variert, fra bottleneck-blues til bass-jazz som er skeiv i takter og tekster: «Jag var nära himlen när jag ramla ur...»
«Bad Liver» var en sann «höydare» musikalsk og burde kanskje hatt siste del av kvelden på festivalen for at det skulle ha blitt stigning. Men så kom «Hovedøen Social Club» med salsa og gebrokken norsk sang, så da ble det dans i teltet. Det var jo sommernatt på Oslofjordens beste vestkant!
