NY CD: Muskelbunten kan fremdeles vise den rå og til tider bråkete slide kraftkaren vi er blitt vant til, men spiller også på varere strenger, skriver vår anmelder.
Bjørn Berge viser muskler
Jeg vet ikke helt om Bjørn Berge fortjener helgenstatus som slidegitarist. Muligens her hjemme. Men han viser uten tvil muskler på sitt sjette album. Som antakelig er hans beste.
Personlig synes jeg muskelspillet begynner å bli vel drøyt. Og da tenker jeg på jernpumpingen han bedriver, mannen ser jo snart helt oppblåst ut. Men det har ikke noe med det musikalske muskelspillet å gjøre. Visst er han fremdeles den rå og til tider bråkete slide kraftkaren vi er blitt vant til. Men her spiller han også på varere strenger, han er nesten øm og myk på et par kutt. Det er med andre ord et ganske avbalansert album og det er et knep Bjørn Berge gjør lurt i å benytte seg av.
Mye coverlåter: han åpner med Frank Zappas "Keep it greasy", som henger litt i løse luften for meg. Hva slags låt mener egentlig Berge dette er i utgangspunktet? Han gjør gode versjoner av Everlasts "Black Jesus", Motörheads "Ace of Spades" og Keb Mos "Every morning". En veldig god versjon av Morphines "Thursday" og streite versjoner av Tom Waits' "No one can forgive me but my baby" og den gamle klassikeren "See that my grave is kept clean", som Berge kaller "On kind favour".
Berges låter er laget sammen med Tore Jamne; den rolige "Minutes" vil nok overraske noen.
Bjørn Berge spiller alle gitarene selv og gjør en flott jobb med det. Han er uten tvil fremdeles størst her hjemme i sin sjanger.
Bjørn Berge
"St. Slide"
(Farmen)
Helge Ottesen
Terningkast: 5
(Arkivartikkel fra 26.02.2004)
