Byr på eventyrlig bestillingsverk

– Det har en lyd av eventyrlighet. Det er et instrument som du ikke helt kan plassere i tid og rom. Er man i berget det blå? spør Øyonn Groven Myhren mens hun slår på en enorm bronsegongong.

Hele rommet er fylt av tradisjonsinstrumenter. Hakkebrett, lyre, bjeller, rørklokker og naturligvis runartromma, tromma som har gitt navnet til årets bestillingsverk for Telemarksfestivalen. Øyonn har skrevet verket som baserer seg på en gammel ballade som er en skandinavisk søsterfortelling av den greske myten om Orfeus og Euredike.

Sammen med slagverkensemblet SISU skal Øyonn fortelle historien gjennom sang, tekst og bruk av ulike instrumenter, både norske tradisjonsinstrumenter og instrumenter som kanskje egentlig ikke er reine instrumenter i utgangspunktet.

Basisen for stykket er den tradisjonelle teksten, men Øyonn har utvidet den med blant annet barnevers og regler. Så godt som alt det melodiske stoffet er nytt, men det bygger på norsk tradisjonsmusikk.

– Jeg øser av tradisjonsstoffet og av min egen fantasi. Derfor vil nok musikken oppleves tradisjonelt. Jeg prøver å få det til å høres ut som om det alltid har vært sånn, forteller Øyonn.

Instrumentflora

Runartromma bygger på en dramatisk historie om en jomfru som hele livet har levd med spådommen om at hun kommer til å drukne på bryllupsdagen sin. På vei til kirken faller hun i elva, og brudgommen må bruke musikk for å få henne opp igjen.

Øyonn har samlet instrumenter som virker naturlig inn i den norske tradisjonsmusikken og har fått med seg perkusjonistene i SISU til å spille på både magiske instrumenter og skremmeinstrumenter.

– SISU er så intellektuelle, sier Øyonn.

– Jeg er det kanskje som person, men ikke som musiker. Jeg jobber på gehør, og spiller så det blir fint. SISU skal ha all musikken skrevet ut i noter, og det er uvant for meg å skrive så mye noter. Det er flikkete arbeid, men jeg lærer mye av det.

Hun tror det blir rom for litt improvisasjon i stykket, men under strenge rammer, fordi SISU ikke er vant til å jobbe med folkemusikk og derfor ikke er vant til klangbildet.

– Jeg er ganske streng. Jeg liker ikke popgroove, ler Øyonn.

– Men kanskje de får en 3-4 toner de kan improvisere på.

Forskningsprosjekt

Premieren er på Telemarksfestivalen 17. juli, og Øyonn mener hun er godt i rute.

– Akkurat nå er jeg som et ekorn, jeg samler lyder og instrumenter her og der. Men vi begynner å få grep om helheten og å få på plass alle elementene, forteller hun.

– Det blir spennende å se hvor langt vi kommer. Det er litt forskning i dette prosjektet.

Publisert lørdag 12. desember 2009 kl. 01:23.