Dansen rundt gullelgen

SKIEN Det summer av liv i «Spriten». 38 unge konfirmanter prater, skraper i isopor, limer og sprayer.
Det gamle fabrikkbygget Spriten på Klosterøya gir atelier til mange av byens kunstnere, deriblant Samuel Olou. Han er opprinnelig fra Togo i Vest-Afrika, men er for tiden på kunstnerstipend i Skien.
Det var presten Tormod Klovning som tok initiativ til å samarbeide med ham.
– Jeg ble fascinert av bilene i Langbryggene som Olou har pakket inn i søppelposer. Det er perfekt for oss å få en kunstner utenfra som kan ha et blikk på vår kultur, sier Klovning.

Typisk norsk

Samuel Olou har laget en moderne versjon av gullkalven slik den blir framstilt i Bibelen.
– Olou ville gjerne gjøre det om fra okse til elg, noe som er typisk norsk, forklarer Klovning. Kalven, eller elgen om du vil, er skåret ut i isopor, med store, flotte horn.
Konfirmantene hadde med seg hver sin ting hjemmefra som skulle kasseres. Og de limte på både mobiltelefoner, sko, en føner, en paraply og mye annet. Etter hvert ble hornene sprayet med gullmaling.
Kunstneren selv trivdes med å jobbe med de unge.
– Denne tilhører konfirmantene selv. Jeg ville bare hjelpe dem til å gjøre det de selv ville. Dette er en spontan ting og morsomt å gjøre, sier Olou.
Nicolai Apneseth Johnsen er konfirmant i år, og han hadde tatt med seg et par slitte Nike-sko. De limte han på foran, som tenner.
– Dette har vært morsomt, konkluderer han.

– Forbruk, vår tids avgud

Til søndag, under ungmessen på kvelden, skal kunstverket plasseres midt i kirken. Presten vil tale fra Bibelen og fortellingen om dansen rundt gullkalven. Etter hvert bæres gullkalven ut.
– Forbruk er vår tids avgud, og vi sitter i bunns i det i Norge alle sammen. Det er ikke sånn at vi er imot forbruk, men vi trenger et kritisk blikk på det, mener Klovning.
Og «gullkalven» skal ikke brukes og kastes. Den blir værende i kirkens tjeneste og kan bl ant annet brukes av skoleelever framover.
– Det er veldig bra for oss som kirke og ha kunst for å kommunisere, også med barn og unge. Og så husker man bedre det man gjør selv enn det man bare har hørt, mener Klovning.