Det handler om livet

Kom ikkje med heile sanningi,
Kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himlen når eg bed um ljos,
men kom med eit glimt, ei dogg, eit fjom
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Slik lyder Olav H. Hauge. Og slik klarer Sondre Bratland og musikerne hans å lyde. Her blir du ikke slått i hodet med noe påtrengende, her kommer det små glimt som lurer seg inn i hjernebarken. Eller sjelen om du vil.
Olav H. Hauges dikt er "som hogge i stein" skriver Sondre Bratland i omslaget til cd-en. Hvert enkelt ord har sin lille plass til å gi en større mening. Dette albumet er fylt av små plasser. Sondres sangstemme, som lik eieren går i sitt syttiende år, har så mange valører at det er til å grøsse av. Enten han er innom stevtradisjon, kirken, folkemusikken, det høystemte eller det helt jordnære, så er det glimt der han treffer akkurat nok til å løfte noe mer enn en stemme inn i deg.
Sondre har laget melodiene selv, meg overrasker han med de tilsynelatende enkle, men likevel så varierte overgangene.
Knut Reiersrud har hovedansvaret for arrangementene.
I velkjent stil veksler han mellom norsk folkemusikk og verdensmusikk. Hør hvordan han legger et soulkomp på "Liv eg bankar", Ry Cooder og Daniel Lanois ville nikket. Annbjørg Lien setter sitt merke på stemningene ved hjelp av hardingfele og nyckelharpe. Mest overraskende er Mathias Eicks trompet som når den blåser seg opp flytter stemningen helt andre steder. Det er absolutt de små glimtene som gjelder i musikken også.
Flere av Olav H. Hauges dikt handler om det å være tilstede i livet, men samtidig vite at menneskets liv er en bitteliten del av noe annet. Tanker som vi alle slipper til i egne hoder dann og vann.

Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.

Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.
heter det i diktet "Din veg".

Jan Erik Vold var en god venn av Olav H. Hauge (1908-1994). I Volds bok om Hauge, "Under Hauges ord" (Samlaget 1994), snakker de om fri og bunden form. Hvor Hauge sier:
-– Ein slik ein som Bob Dylan, han byggjer og på det gamle versemålet. Det er no svært fritt då, men det vert rytmar av det, musikk.
– Pluss at han har det at han ikke jobber med skrift, men med grammofoninnspillinger først og fremst - slik at hans egen stemme kan gjøre det tydeligere, legger Jan Erik Vold til.
– Plator av han har eg ikkje hørt, eg ser på visone slik dei stend i boki, svarer Olav H. Hauge.

Ikke vet jeg om Hauge har lest Dylans tekst til "Every grain of sand" (1981), men avstanden dem i mellom er ikke lang:

I hear the ancient footsteps like
the motion of the sea/
Sometimes I turn, there's someone there,
other times it's only me/
I am hanging in the balance of
the reality of man/
Like every sparrow falling,
like every grain of sand/

Sondre Bratland er i meget godt selskap. Der står han staut.

Sondre Bratland
"Det er den draumen"
(Kirkelig Kulturverksted)

Helge Ottesen