En frodig fantasi gir ønske om mer

Skienforfatterens første roman, «Mørkerom», handler om Gamle Einar Abrahamsen. Da Einar dør drar en person rundt og legger konvolutter i postkassene til byens borgere. Der kan hvert enkelt familiemedlem lese om sitt eget liv og tanker. Helt ned til minste detalj, og fra hele livet.

Slikt skaper selvsagt spenninger, bare tenk tilbake på ditt eget liv. Vil du ha alt du har gjort, og tenkt, ut i offentligheten lys? Anders Lunde har funnet mange innganger og historier for å belyse dette. Det er en grøssende fryd å nysgjerrig stikke nesen sin i det han beskriver.

Det er en forholdsvis kort bok, ca. 230 sider, så vi skal ikke avsløre noen av historiene. Det er bare å gi seg i kast med dem.

Jeg tipper du skulle ønske han kunne komme opp med enda flere historier og vinklinger, slik jeg også følte det mot slutten av boken. Er vi kravstore, eller går forfatteren litt tom etter hvert? Litt av begge deler, tror jeg nok. Men vrien helt til slutt, er fascinerende.
Jeg tipper også at du, som meg, sjekker Tone i Valbøs to telefonnummer.

Anders Lunde har et godt beskrivende språk. Det flyter. Det er ikke innviklet, selv om det kaster deg rundt noen svinger iblant. Det er både folkelig og friskt, det er ikke platt og det holder deg godt plantet i lesestolen for en kveld eller to.

Anders Lunde
«Mørkerom»
Aschehoug Forlag

Helge Ottesen