annonse

Feiende flott barnedåp

HERLIG HØYDEPUNKT.: Stig Werner Moe er best av alle som Harald som skjelver i buksene i møte med makta, men som manner seg opp. Her i forestillingens herlige høydepunkt- vekkelsesmøtet. (Foto: )

Teater Ibsen satser friskt på "Den store barnedåpen" og vinner våre hjerter. Forestillingen som kan skilte med mange herlige typer, feiende musikk og saftige tekster er på sitt beste det morsomste teatret har laget på veldig lenge.

Det oser hjertevarme og brodd av Oskar Braatens historie om fabrikkjentene som havner iuløkka og i klørne på en fordømmende kirke. Ensemblet ved Teater Ibsen spiller stykket med smittende vellyst, lekenhet og en fandenivoldsk innstilling, innimellom langt ute i den elleville parodien, men aldri så det kjennes platt og plumpt. De små svakhetene som finnes dukker opp i annen akt som er faretruende tynn, men da er publikum satt i så godt humør at de virker ubetydelige.

Vuggesang

Det er Harald som setter den første stemningsfulle tonen i denne musikkspill versjonen av "Den store barnedåpen" i regi av Terje Strømdahl og med tekst og musikk av Ole Paus og Guttorm Guttormsen. Mens et lite orkester spiller bak hvite blondegardiner vugger han ømt sitt lille barn med en vise. Visen handler om et annet barn, nemlig jesusbarnet og mannen som elsket hans mor, Maria. Det er en nydelig hyllest full av poesi, musikalsk sødme og symbolikk- fremført med funklende øyne av Stig-Werner Moe. Han ruver gjennom hele forestillingen med sin lange ulenkelige, følsomme kropp og skaper en ubetalelig Harald, den eiegode unggutten som skjelver av nervøsitet i møte med makta, men som blir litt mannfolk etter hvert. Er det noen som vinner våre hjerter så er det akkurat han. Ja, det er så jenta hans, Alvilde, rent blekner i forhold. Hun spilles rakt og greit av Anne Ryg, men forblir kanskje en smule anonym i selskap med så mange høyrøstete og ruvende personer.

Hemningsløst

Det er kirkefolket som får sitt pass påskrevet av Oskar Braaten og her meskes det hemningsløst med typene. At de aller fleste skuespillerne dukker opp i dobbeltroller skaper også en spiss på forestillingen. Eyvind Solås går lengst som sektsøster Ragnhild og overspent sogneprest som tar'n helt ut i en ræppende låt om det begredelige prestelivet sitt. Det er frekt og overrumplende, men så freidig og overstadig at det blir hylende morsomt. Ola Otnes spiller en annen, dystrere rolle som den nidkjære kapellanen som jakter på syndere i avgrunnen, men han får til gjengjeld boltre seg hemningsløst i rollen som Gjendøperen- den karismatiske lederen for sekten Kristi fyr og fane med hentesveis og befølingssbehov. Han leder an i forestillingens ekstatiske høydepunkt, et vekkelsesmøte som nærmest river publikum ut av stolsetene. Maken har ikke Festiviteten sett siden Aage Samuelsens glansdager.

Lunheten selv

Alle de andre rollene bekles på morsomt vis. Sigmund Sæverud er lunheten selv som kirketjener Evensen som ikke går av veien for å banne i kjerka, eller for den del ta syndernes parti. Han tar seg til og med en dans, en tango for to med jomfru Jahr, Oda Schjøll. Kirsti Sparboe er staut og bestemt som Dobbelt-Petra som tar affære når kirkens menn opptrer urimelig. Fabrikkjentene er en slagkraftig gjeng spilt med futt og fart av Jeanne Bøe Larsen, og Iris Johansen og Mads H. Jørgensen er proppfull av manndom som Hans også kalt Gjøken fordi han har en lei tendens til å legge egg i andres reir.
Alle har de sin sang og Ole Paus's tekster er som forventet fulle av satirisk snert. Ikke alle er like sterke, noen går på tomgang og da stopper det litt opp, mens andre er rene overskuddsfenomener. Guttormsens musikk som svinger fra smektende tangotoner til stille viser og gla'marsjer er deilig innsmigrende.
Som sagt, "Den store barnedåpen" er langt på vei det morsomste teatret har skapt på mange år. Den som venter seg en musikal i londonformat vil bli skuffet. Dette er musikkteater i det lille format, men du verden så den strutter av selvsikkerhet og friskt mot. Måtte "Den store barnedåpen" bli en gedigen kassasuksess for Teater Ibsen. Forestillingen spilles i Skien til og med 27. mars.
Kari Gisholt


(Arkivartikkel fra 06.03.1999)
Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse