Fortjener å bli hørt

Anne Hvidsten har levert et meget gjennomført nummer to album. Gode, gjennomtenkte tekster av det personlige slaget. Hun har laget alt selv.
Albumet åpner med «Light the candle lights», en rolig ballade med klassisk tilsnitt og en varm stemning. Det er fort gjort å putte henne i en bestemt bås etter denne, men ikke gjør det. Snart beveger hun seg i mer pop-, litt i rock- og ganske mye i countrylandskap. Et øyeblikk låter hun som Nanci Griffith. Anne Hvidsten har en klar og varm stemme med særpreg.
Tekstene er personlige, enkelte av har hun en periode vurdert som ikke passende å gi ut. «Prison» handler om å bli mor og ikke få tid til seg selv. «Old man» handler om nettopp det, en som er mett av livet og bare vil dø. Faktisk handler flere av sangene om død. Uten at det blir noe deprimerende av den grunn. Det er heller ikke koketterende, om noen skulle frykte det. Det er rett og slett et ærlig og gjennomarbeidet album. Anne Hvidsten selv spiller både gitar, orgel, fløyte og kornett. Hun blander en del sjangre her, det kan ligge et faremoment i det, at publikum blir litt forvirret. Men totalt sett er hun original i norsk sammenheng og fortjener noen runder i spilleren.

Anne Hvidsten
«The Bubble Burst»
(Bonnier Amigo)

Helge Ottesen