Fyrer opp for statsråden
Han betegner seg selv som et fossil. Men uten denne mannen hadde det ikke blitt enkelt å fyre opp dampkjelene på jernbaneferja «Ammonia».
ELEGANT: Førsteklassesalongen oser av klasseskille, antyder omviser Erling Zapffe.
GJØR JOBBEN: Ivan Christoffersen (f.v.), Erling Zapffe, Tom Johansen og Vidar Krokstad gjør «Ammonia» klar. Ferja skal kun ligge ved kai.
GOD PLASS: Det er overraskende god plass i maskinrommet på jernbaneferja «Ammonia».
INSTRUMENTER: I hopetall nede i maskinrommet på gamle, gode «Ammonia».
TINN Ivan Christoffersen (72) fra Tinnoset synes dette arbeidet er like morsomt og givende i dag som det var da han ble ansatt i Norsk Hydro i 1957. Som mangeårig pensjonist er han fortsatt en av de mest sentrale personene i arbeidet med å holde kulturminnene på Notodden og Rjukan så oppegående som mulig.
Verdensarv
I går startet oppvarmingen av dampkjelene på den staselige ferja som ble sjøsatt i 1929.
Torsdag kommer miljøvernminister Erik Solheim til Mæl for offisielt å dra i gang nominasjonsprosessen for å komme på UNESCOs verdensarvliste. Da skal det være liv i en av Tinnsjøens to stoltheter.
– Å bli tatt opp i dette selskapet er uhyre viktig. Statusen vil bli en helt annen både med tanke på økonomisk støtte og det å skaffe nødvendig kompetanse for å ta vare på anleggene. Mange lo av oss da vi tidlig på 90-tallet tok til orde for å bevare jernbanen, ferjene og industrianleggene. Det ville vært tragisk om all denne historien skulle blitt spiker, sier Ivan Christoffersen.
Bare kosmetisk
Strenge prosedyrer må følges når dampkjelene skal fyres opp. Alt må sjekkes nøye for eventuelle lekkasjer og fyrgangene må luftes.
– Det må varmes opp sakte slik at kjeleskallet ikke får sjokk. Varmen må spre seg i godset. Det tar minst halvannen dag, sier Christoffersen.
72-åringen jobbet på verftet som bygget «Storegut» i 1956. Han ble med til Tinnoset og fikk tilbud om jobb. Siden har han blitt der.
– «Ammonia» framstår kanskje som slitt. Men det er bare kosmetisk. Ferja er i svært god stand, sier han.
Oksehud
Erling Zapffe viser Varden rundt på «Ammonia». Møbler med oksehud og flammebjørk i veggene på første klasse og i direktørsalongen minner om en tid med stort klasseskille.
Vanlige passasjerer ble henvist under jernbanedekket, men der var det faktisk en damesalong spesielt myntet på mødre med barn.
– Oppgangene var merket med høyre og venstre, ikke babord og styrbord, slik at alle skulle forstå hvor de skulle gå ut, sier Zapffe.
