STOR INNSATS: Kjersti Posti Høgli imponerer stort i alle rollene i «Gjenkjennelsen – ondskapens psykologi».

Terningkast 5

Grusomt gjenkjennelig

Vellykket, grusomt, humoristisk og ufattelig viktig.

Annonse
Annonse

Anne-Sophie Erichsen og Kjersti Posti Høgli har skapt en særdeles effektiv historie om ondskapen som ligger latent i oss alle. I går var det nemlig urpremière på teaterstykket "Gjenkjennelsen – ondskapens psykologi" på Grenland friteater.
Ideen og regien står Erichsen for, mens manus er utarbeidet i samarbeid med Posti Høgli som gestalter alle rollene i stykket.

Lydighet og folkemord

Illusjonen om at man er kommet på et foredrag i regi av Institutt for forskning på menneskelig ondskap (IFMO) ved Universitetet i Oslo er lett å tro på. Lyset er på, scenen framstår som et profesjonelt kontorlandskap og foredragsholderen Hilde Høyer kommer lett stresset for sent inn.
Høyer, alias Posti Høgli, starter med å definere folkemord slik FN gjør det. Hun snakker om dehumanisering, lydighet og flokkdyrtendenser. Hun viser til faktiske hendelser, ulike sosialvitenskapelige forsøk og trekker inn reelle bilder fra blant ann- et tyske konsentrasjonsleire, Guantánamo og Abu Ghraib.

Privat helvete

Underveis i foredraget blir Høyer stadig mer personlig. Hun tar med eksempler fra sitt eget liv og gradvis rulles hennes eget private mobbehelvete på instituttet opp.
Samtidig blir de teatralske virkemidlene stadig mer framtredende; lyden, en spesielt flott lyssetting, videosekvenser og skuespillet blir mer ekspressivt, før det henter seg inn igjen og faller tilbake til foredragsformen igjen.
I en videosekvens møter Høyer avdelingslederen hun er i konflikt med til debatt i programmet "Først og fremst". Kledd i rødt og med en slepen nordlandsdialekt viser avdelingslederen klare referanser til den tidligere LO-sjefen.

Bravo

Kjersti Posti Høgli gjør en formidabel og svært energisk innsats. Latteren sitter løst, medfølelsen med hovedpersonen vokser og alvoret i budskapet trenger inn, på samme tid.
Salen var full og stående applaus og bravorop ble dommen til slutt.
Målet er å ta turen rundt i videregående skoler gjennom Den kulturelle skolesekken. Reis! Til alle!

Marit Schulstok


(Arkivartikkel fra 28.03.2008)