Helt suverent

– Whow, var Anne Grete Preus sin umiddelbare reaksjon etter visningen av den multimediale forestillingen på fem filmlerreter og surroundlyd i en av maskinhallene på Klosterøya i går. Hun leser selv det fredoppfordrende diktet til den palestinske nasjonalpoeten Mahmoud Darwish som etterfølger vårt eget nasjonaldikt Terje Vigen lest av Teater Ibsens Jan Ø. Wiig. Og på hvilken bakgrunn.

Mektig

Mektige, vakre, følelsesladete, men på ingen måte tamme eller sentimentale bilder. Av norsk kystlandskap i all sin velde, og fargespill, hav og sjøsprøyt uten snev av klisjé. Vekslende mellom action og stillhet, fred og drama. Den arabiske ørkenen i all sin overveldende annerledeshet og menneskelig lidelse. Sydd sammen til en ikke bare suveren teknisk helhet, men med et sjeldent alvor og innlevelse i menneskeskjebnene disse to diktene tar for seg.

På en måte som gjør begge rett.

Vi kan nok med moderne øyne føle oss mest tiltrukket av det arabiske diktet fordi det oppleves mest aktuelt og nært oss på en måte som Terje Vigen ikke klarer. Men så rører den underlige gråsprengte noe i oss likevel, noe i rota vår.

Mange tanker

Anne Grete Preus var mektig imponert.

– Fantastisk fint og sterkt. Sånn patos i bildene. Mangfoldet, naturskjønnheten og kontrastene som maner fram så mange tanker. At vi mennesker må finne en måte å ha fred sammen på. At betingelsene har forandret seg fra det ene diktet til det andre. Det spenner vel rundt 150 år, og at det er viktig å forstå det på en dypere måte. At vi tross har et fellesskap, sa Anne Grete Preus. Premièren i går var utsolgt, men billetter er å få til kveldens og fredagens forestillinger. Etter Skien reiser Terje Vigen til Midtøsten med oppsetninger i Jordan, Syria og Egypt.