annonse

Her er Telemarks flotte bunadarv

KONGELIG: KONGELIG: Kongehuset har to Øst-Telemarksbunader. Her er prinsesse Märtha i den hun arvet etter sin mormor som var telemarking. Bak er tidligere fylkesmann Solveig Sollie i varianten med rødt liv. (Foto: )

Når du står langs 17. mai-ruta i morgen, er det Telemarksbunader du ser mest av. Her er de mest kjente:

  • Anne Spånem

Øst-Telemark
Er flere ganger kåret til Norges vakreste bunad. Dette er en kopi fra en bunad laget i 1850, med syersken Anne Bamble fra Heddal som foregangskvinne. Bunaden bæres av både dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise. Det er to typer, en med rødt og en med svart liv. Stoffet i stakken kan være blått, svart eller grønt. På hodet er det en såkalt vippe, en slags vevd krans.

Øst Telemark – mann

Den vanligste er gråtrøya, som stammer fra 1840-årene. Den kan være hvit eller grønn, og har knebukser. Buksa er høy i livet, mens jakka er kort. Mange bruker filthatt til.

Beltestakken

Er fra Øst Telemark, og blant de mest attraktive konfirmantbunadene. Den har vært uforandret siden 1800-tallet, men var nesten ikke i bruk fra 1900 til ca. 1960. Den har lite liv og vid stakk, og bredt belte. Skjorta inni kan være mønstret, farget eller bare hvit, og ofte er det tørkle i halsen.

Stakk og liv

Da beltestakken ble tung å bruke, dukket stakk og liv opp. Den er omtalt som "hverdagsbunad", og mange eldre kvinner brukte daglig disse stakkene. Stakken er enkel og sort, mens skjortene inni er farge- og mønsterrike.

Vest Telemark

Bunaden bygger på en tradisjon fra mellom 1750 og 1850, komponert av Eldrid Robberstad. Den vi ser mest i dag er fra 1915-20. Variasjonen i rosesømmen er stor gjennom fylket. Livet er i grønn eller blågrønn vadmel, kantet med rødt og dekorert med rosesøm. Tidligere var stakkene plissert, mens nå er runde stakker mest brukt. Karakteristisk er maljer og maljekjede på livet, samt "spissen" på bakstykket.

Vest-Telemark – mann

Denne bunaden ble tatt i bruk på slutten av 1800-tallet, og døde hen da dressmoten overtok. Vesten er i svart eller mørk blå vadmel, med rygg i rutet bomull, og har to rader sølvknapper. Skjorta er i hvit lin, og buksa kan både være lang og til knærne. Rund hatt med pull passer godt til bunaden.

Stakk fra Vest Telemark med fløyelsliv

var i bruk i en kort periode fra 1895 til 1915, og skyldtes at det ble moderne med "kaupestas" – påvirkning fra utlandet – på draktene. Broderiene var naturalistiske, og stakken bærer nesten preg av selskapskjole, med kø bak og opprinnelig formet tett mot kroppen, nærmest i korsettfasong.

Tinnbunaden

Kom på midten av 1800-tallet og har fast, lysende grønn bringeklut med svarte besetninger og to rader sølvknapper. Stakken er sydd i blå eller svart vadmel. Seler og baksømmer er rikt brodert med en helt spesiell rosesaum, som er sydd på frihånd.

Bringeklutbunaden

ble rekonstruert i begynnelsen av 1980-årene. Bunaden har kort "ovaliv" og silketørkle lagt over brystet. Livet er gjerne pyntet med sølv, bånd og kniplinger, stakken i svart eller blå ull. Forkleet finnes i mange varianter, gjerne i trykte bomullsstoffer.

Kilde: Norges Bunader




(Arkivartikkel fra 16.05.2008)
annonse