annonse

Her laget de tungtvann

VANNSTOFFEN
VANNSTOFFEN: VANNSTOFFEN: Dette bildet er tatt før vannstoffabrikken ble revet. Hydro ville ha bort bygningen som stengte utsikten mot kraftstasjonsbygget. FOTO: FRA BJØRN IVERSENS BILDESAMLING (Foto: FRA BJØRN IVERSENS BILDESAMLING)

I 1943 skapte tungvanntssabotørene internasjonal historie i denne fabrikken. Nå vil lokalhistoriker at ruinene skal graves fram.

  • Kjell Aulie

I 1977 ble fabrikkbygningen jevnet med jorden. Lokalhistorikeren Bjørn Iversen foreslår å grave fram restene og gjøre stedet til en ny attraksjon for Norsk Industriarbeidermuseum (NIA).

Facebook-knapp kommer her

Serie på NRK

– Det er veldig få som tenker over at det var i bygningen som ble jevnet med jorden i 1977, tungtvannssabotørene var inne, sier Bjørn Iversen.

Han er svært glad for at ledelsen ved museet og fylkeskommunen har stilt seg positive til initiativet.
– Dette er en nasjonal skatt som kan bidra til å løfte industriarbeidermuseet med nok en utstilling. Interessen for Vemork er økende. Før jul starter jo også den norske tv-serien om tungtvannet på NRK, sier Iversen.


I kjelleren på vannstoffabrikken var det 18 celler som produserte tungtvann. Det var der sabotørene slo til i februardagene 1943.

Rester av kjelleren

– Men er det noe igjen etter at bygningen ble revet?
– Det vet vi ikke før vi får gravd. men vi vil nok finne betongelementer under bakkenivå og kanskje gulv, vegger og rester av kjelleretasjen. Så får måten dette skal brukes på vurderes etter hvert, sier Bjørn Iversen.

Fylkeskonservator Eystein Andersen er glad for initiativet og samarbeider nært med NIA for å komme videre med ideen.
– Joachim Rønneberg, som var en av sabotørene, har flere ganger ytret ønske om å markere hvor «Vannstoffen» lå. Mange tror sprengingen av tungtvannsanlegget skjedde i kraftstasjonen, men det et er ikke riktig. Jeg tror det er viktig å se nærmere på hvordan vi kan formidle historien om «Vannstoffen», sier Eystein Andersen til Varden.

Vemork skal fredes

I forbindelse med verdensarvprosjektet skal hele Vemork-anlegget fredes. Et forprosjekt der mulighetene for en utgraving blir nærmere vurdert kan bli en del av arbeidet.
– Vi skal se på mulighetene for en arkeologisk utgraving. Gjør vi først noe, må gjøre det skikkelig. Dette er en historie på internasjonalt nivå, fastslår Andersen.

Bjørn Iversen sier at det er gravd fram gamle Gestapo-hovedkvarter i Tyskland som man trodde var helt ødelagt. Selv om det er usikkert, håper han det finnes rester av «Vannstoffen» som kan være med å fortelle en viktig historie.
– Dette blir spennende, sier han.

annonse