KYSTKULTURELL: – I Bjørvika i Oslo har vi mange båtfunn som er sentrale i Sjøfartsmuséets arbeid nå. Vi skal bygge opp helt nye utstillinger for kommende generasjoner og innbyggere med utenlandsk bakgrunn. Hjemme i filosofibyen Kragerø har jeg min egen trekogg å ta vare på, sier leder av filosofifestivalens programkomité, nestleder ved Norsk Sjøfartsmuseum og ukependler Per Gudbrand Norseng (58). ALLE FOTO: ASLAK THORSEN

«Penger er ikke alt, men de styrer oss mye»

Per GudbrandNorseng (58) leder arbeidet som setter sammen programmet for «På Kanten ¿ den norske filosofifestivalen i Kragerø». I år om penger på godt og vondt, og Per har tung akademisk bakgrunn ¿ er han «den egentlige paven»?

Annonse

UTSYN: – Her fra Øya kan jeg se utover områder der Kragerø inntil nylig hadde stor næringsaktivitet. Det som var min «pendlerhybel» da jeg jobbet på Berg og bodde i Oslo, er nå blitt hjemmet, sier Per Norseng

TRANGT: – Gamle hus er trange, men det er alltids plass til en liten pc og noen ekstra bokhyller på loftet, sier Per Norseng.

KYSTKULTURELL: ¿ I Bjørvika i Oslo har vi mange båtfunn som er sentrale i Sjøfarts muséets arbeid nå. Vi skal bygge opp helt nye utstillinger for kommende generasjoner og innbyggere med utenlandsk bakgrunn. Hjemme i Kragerø har jeg min egen trekogg å ta vare på, sier leder av filosofifestivalens programkomité, nestleder på Norsk Sjøfartsmuseum og ukependler Per Gudbrand Norseng. FOTO: ASLAK THORSEN

KYSTKULTURELL: – I Bjørvika i Oslo har vi mange båtfunn som er sentrale i Sjøfartsmuséets arbeid nå. Vi skal bygge opp helt nye utstillinger for kommende generasjoner og innbyggere med utenlandsk bakgrunn. Hjemme i Kragerø har jeg min egen trekogg å ta vare på, sier leder av filosofifestivalens programkomité, nestleder på Norsk Sjøfartsmuseum og ukependler Per Gudbrand Norseng.

Annonse

- Nei, det er ikke meg som er fremst. Jeg leder bare arbeidet med fylle festivalen med innhold og sy programmet sammen. Det er mange gode hjelpere i den lokale programkomiteen. Ingen filosofer, men solide akademiske fagfolk ellers, noen med idéhistorie i fagkretsen - i år flere av lærerne på Kragerø videregående skole, sier Per.

Fra Berg-perioden er han bofast kragerøborger i et lite 1800-talls hus høyt oppe på Øya - og ukependler nå til Oslo. I år skal filosofene sette pengene i nytt lys, og det var planlagt før finanskrisen hadde oppstått!

Næringsliv og kultur

Født i Oslo, men bodde i Kristiansand da han lærte å snakke. Middelalderhistorikeren Per Norseng er nå nestleder ved Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo, hvor det skal bygges opp helt nye utstillinger for nye generasjoner uten naturlig forhold til sjøfartshistorien, og for innbyggere med utenlandsk bakgrunn.

Han har skrevet Oslo-historie og Østfolds historie og arbeidet mye med maritim kulturhistorie og kystkultur. Han så Marit Lalands idé om en årviss filosofifestival i Kragerø som en mulighet til å være med på å utvikle et kombinert næringsliv/kultur-prosjekt på permanent basis.

- Museumsvirksomhet er næringsliv, reiseliv, kulturformidling og kulturutvikling, sier Per.

På utsiden ser Per Norseng heller litt forsiktig ut, og han fører en blid sørlandsk tale. Men under den grå luggen er det ikke rolig. «Engasjert, ryddig og kunnskapsrik, hardtarbeidende og idealistisk», er ord som faller nære medarbeidere kjapt i munnen når de blir bedt om å karakterisere Per. Men han stikker seg ikke fram.

Han er ikke den du først får øye på når filosofene mobiliserer med sine kjendiser ¿ sosialantropologprofessor Thomas Hylland-Eriksen, filosof og prorektor ved Universitetet i Oslo Inga Bostad og filosofforfatter Jostein Gaarder som festivalrådets trehodete rambukk mot fastlåste idéer i vårt materielt bortskjemte samfunn. Idéhistorikeren Beate Børresen har vekket folk med filosofikafeer - samtaler preget av stringens og logikk. Nå er kunstteoretikeren Stian Grøgaard knyttet til festivalen. Han har familiebakgrunn i Kragerø.

Internasjonal festival

Forelesere og tilhørere som snakker engelsk får egen møterekke.

- Vi hadde planlagt å bli internasjonale, men ikke så fort. Tilfeldigheter gjorde at vi når målet tidligere enn planlagt. Hollenderen Edgar Kampers kom til Kragerø, og han har et stort kontaktnett innenfor komplementær økonomi som bytteøkonomi, rentefrihet og lokale penger. Dessuten er det et par kvinnelige tyske professorer som ønsket å snakke engelsk, forteller han,

Festivalpenger?

- Og du er ikke redd for festivalens egen økonomi, etter underskuddet i fjor?

- Vi har kuttet kostnadskrevende innslag med dårlig inntjening, skåret til beinet på kultur og vi trekker inn populære personer som Knut Nærum og Torbjørn Røe Isaksen. De fleste bidragsytere stiller heldigvis opp gratis. Mange fagfolk på dette feltet føler det som en plikt å formidle sitt fag til et bredt publikum. Vi betaler reise og overnatting og noen bor privat. Vi må heller ikke glemme tusenvis av dugnadstimer som lokale ildsjeler og lokalt næringsliv bidrar med for å gjennomføre de praktiske sidene ved festivalen. Et problem på sikt er at akademikere kan bli mer gjerrige med sin tid, fordi de nå opplever press om å publisere flest mulig artikler som er poenggivende i det såkalte tellekantsystemet for tildeling av ressurser til institusjonene. Hvis ikke universiteter og høyskoler innfører systemer som belønner formidling, kan dette etter hvert ramme gratisformidlingen i alt fra historielag til Rotary- og Lions-møter - og festivaler som vår, advarer han.



(Arkivartikkel fra 06.06.2009)