SAKSØKER: Billedkunstner Eva Kurseth og hennes advokat Ståle Dahl mener Skiens kunstforening må stå til økonomisk ansvar for ødelagte malerier under hennes utstillingsperiode i Ibsenhuset.
– Skoavtrykk, skrapemerker og bokstaver fra støvete finger
Billedkunstner Eva Kurseth har gått til erstatningssøksmål mot Skiens kunstforening etter at tre bilder ble skadet under hennes utstilling i Ibsen-huset.
SAKSØKT: Styreleder i Skien kunstforening Eva Ulvin og hennes advokat Bjørn Nærum mener kravet som er framlagt er altfor høyt.
Onsdag møttes partene i Nedre Telemark tingrett.
Fakta i saken bestrides ikke av kunstforeningen. Men de mener erstatningsbeløpet som kreves, 169.400 kroner pluss rettsomkostninger, er altfor høyt.
Merker av sko og negl
Eva Kurseth åpnet sin utstilling i Ibsenhuset i november 2009. I løpet av utstillingsperioden ble det oppdaget skader på tre bilder.
Bildene hang lavt på veggen og på det ene så det ut som om skaden var et fotsåleavtrykk, altså at noen hadde sparket til det. På de andre var det skrapemerker som av en negl og på det tredje var det skrevet bokstaver med en støvete finger, forklarte intendanten i retten.
Hun prøvde siden å pusse merkene vekk og det ble skjolder.
LES OGSÅ: Mener barnefingre ødela kunsten
– Et nytt tynt strøk ville ikke gjøre merkene synlige lenger, mente hun.
– Bli ødelagte
Dette var ikke kunstneren enig i. Hun kontaktet en anerkjent konservator på Nasjonalgalleriet som ikke kunne garantere at en restaurering, en såkalt fernissering, ville bringe maleriene tilbake til sitt opprinnelige uttrykk som kunstneren hadde tenkt.
– De ville med andre ord bli ødelagt, mente Kurseth.
Et sentralt punkt i erstatningssøksmålet er verdien på maleriene.
– Prisene før utstillingen ble satt av intendanten, det største prissatt til 120.000 kroner som framgår av prislisten som fulgte med utstillingen, forklarte Kurseth.
Dette bestred intendanten som mente det var kunstneren selv som hadde prissatt bildene sine.
– Vi diskuterte noe, men det var hun som bestemte, noe som er helt vanlig at kunstnere gjør selv, sa hun.
Faktura og purring
Etter en del e-post veksling uten at noe skjedde sendte Eva Kurseth faktura på beløpet hun mente hun hadde krav på etter at kunstforeningens provisjon var trukket fra. Heller ikke da skjedde det noe, selv ikke etter purring, forklarte hun.
Til slutt ble kravet sendt til inkasso og namsmann. Mekling i forliksrådet førte ikke fram.
– Vi ventet på å få en avklaring med forsikringsselskapet, noe vi ikke fikk, sa styreleder i kunstforeningen Eva Ulvin som tiltrådde sin stilling lenge etter hendelsen.
Foreningen har ennå ikke gitt opp håpet om et forsikringsoppgjør.
– Alt er med andre ord lagt over i forsikringsselskapets hender uten at man selv har foretatt seg noe, mente Kurseths advokat, Ståle Dahl.
– For høye priser
– Eva Kurseth påberoper seg at verdien er i henhold til prissettingen som ble gjort, altså den hun selv satte. Etter vårt syn er ikke dette riktig, mente advokat Bjørn Nærum som representerte kunstforeningen.
– Kurseth solgte ingenting på utstillingen. Det skulle tilsi at prisene var for høye. Det må være markedsverdi, hva folk faktisk er villig til å betale som må legges til grunn, Her er det helt umulig å fastsette et tap, mente han.
Kunstforeningen tok kontakt med Tonne galleri i Oslo som ifølge opplysninger de fikk hadde erfaring med prissetting av bilder. Dette motsa Eva Kurseth seg.
– Galleriet driver kommersiell virksomhet, veldig langt fra det uttrykket jeg står for, sa hun.
Også når det gjaldt mulig restaurering var partene uenige. Kunstforeningen var i kontakt med samme konservator på Nasjonalgalleriet som Kurseth søkte råd hos og som sa han ikke kunne garantere noe. Til kunstforeningen skal han ha sagt at skadene kunne repareres og anslå prisen til å ligge rundt 2.000 per bilde.
– Totalt passivt
Eva Kurseths advokat Ståle Dahl påpekte det han kalte kunstforeningens totale passivitet i forhold til Eva Kurseth.
– Det vitner om illojalitet mot kunstneren og den avtalen som ble inngått, mente han.
Dommer Sigrid Sulland oppfordret partene flere ganger om å prøve å komme fram til forlik.
Det lyktes ikke.
