I FARGER: Årets Breviksrevyen – nr. 23 – skifter til farger midt i, men er fargerik hele veien. ALLE FOTO: FREDRIK PEDERSEN
Spenstig Breviksrevy i svart/hvitt og farger
Mange fikk sitt i årets Breviksrevyen – revy nr. 23. Både via rocka sang og alvors-gøyale verbale sprell. Det var stortrivelig.
I SVART HVITT: Anne Malin Halvorsen og Ole Ødegaard om forbud mot å spise på bussen, ellers er det meste lov.
PILTEN I STØTET: Et hjertelig gjensyn med en storopplagt Pilten, Per Erik Rydning.
ØREDØVENDE: Versvikalosen, Ole Andre Lie, ga konservator Aasmund Beier en innføring i illegal Vri 8’er han sent vil glemme.
TV er jo blitt så populært. Scenen på årets Breviksrevyen er derfor like godt rammet inn som en 60-talls teak-TV med skruknotter og det hele.
Og på kveldens program sto to en times show, med et 20 minutters pauseinnslag «Sandøya, minutt for minutt» mellom.
Reneste gullrekka, og et flott grep.
Rått og hjertelig
For å ta det helt ut, går første del i svart/hvitt! Så der står da ensemblet, 21 «fargeløse» kvinner og menn, på åpningsnummeret «Langt ut på høsten», og synger om Grenlandsfolk på leit etter latter og sang og som selvsagt drar på revy i Brevik, til melodi av Plumbos «Møkkamann». Det gjør de rett i.
For om alt først er i svart og hvitt, sågar lebestiften, er ikke innholdet det. Her fargelegges temaene heftig. 39 monologer, sketsjer og sangnumre byr instruktør Tom Berge Hansen og revysjef Per Erik Marki på i år, skrevet av egen tekstgruppe.
Musikalsk er det lånt inn noen melodier, som «Møkkamann», The Pogues’ «Fairytale of New York» og hele tre Queen-låter. Alt arrangert som solo-, sam- og korsang av kapellmester Espen Gjelstad Gundersen som også har skrevet noe originalmusikk. Scene og lys står Terje Gundersen vellykket for. Flere av sangene har mye tekst, og kan bli tunge å få med seg, men det er vel pirk. Revygruppa synger flott.
Revyens alvorlige nummer om Østre Porsgrunn kirke er vakker.
Tekst og melodi er skrevet av Jan Fredrik Norstrøm, som også synger. Her er linjer som «I år er du ikke der når jula ringes inn» og «Alle felte tårer da du sto i brann».
Ikke bare kommer her
I tekstene ellers blir folks hang til shabby shit, med gamle pissepotter og bord av kabeltønner, og ukritisk «miljøvennlig» luta gjenbruk, grundig berørt. Vi får høre om politikeren Ole-Opprykk som mange har stemt på, og det er for sent å angre nå, om han som dro til Riga med TV på slep, Bystrøm som ble til Svakstrøm og om Beyer selvsagt.
Herlig er møtet mellom turisten, Siri Lunsholt, som bare vil kjøpe is og brevigianerinnen, Kari H. Ødegaard, som kjefter henne ut for å tråkke inn på Brevik torv uten historisk kunnskap – om hvem som ble revet i hjel av en Rotweiler der og hvor Quislings mor en gang overnattet.
I forlengelsen av det har Versvikalosen, Ole Andre Lie, i god Harald Eia stil, en gnistrende gjennomgang av illegalt Vri Åtter Spill i gamle dages Brevik. Så syndig og ille var det at det en gang ble vridd fra spar til hjerter med en kløver tre!
Kranglefantene, Ulf Sørbø og Per Erik, gikk ikke mindre enn seks runder, tre i første del og tre i andre, som selvsagt «ble sendt» i farger.
De tok for eksempel for seg Lars Iver Larsen i Porsgrunn min by som nå satser på nye julelys til 620.000 kroner i byen. Kommunen skal ta en tredjedel av kostnadene, og regner nå på spreng for å finne ut hvor mye det kan bli! Larsen håper visstnok at de bruker den kalkulatoren de beregnet Rådhustrappa med, for da tror han kanskje han kommer ut med et greit overskudd!
Uforlignelige Pilten, Per Henrik Rydning, har to spenstige fremstøt i showene, først i svart hvitt, så i farger. I krystallklar tapning både redegjorde han for og red sine kjepphester.
Dette er skrevet etter generalprøven torsdag, med et proft og begeistret publikum av folk fra revygrupper i Porsgrunn, Skotfoss, Siljan og Ulefoss.
Etter premièren i går gjenstår sju forestillinger, i dag og de to neste ukene.
