Villskap og ynde

– Konserten, som var flyttet til Frivoll ungdomsskole på grunn av været, ble også tatt opp av NRK P2. Den vil bli sendt på ettersommeren.

Det NRKs lyttere får, er lyden. Men ikke en spill levende Annbjørg Lien i 3D.

Med fengende blikk, vinnende vesen og en musikalitet som både avspilles i felas bevegelser og kroppens mimikk. Hun bør oppleves.

Bare et rom

Halvannen time gikk fort for de rundt 130 i hovedsak godt voksne frammøtte da Lien spilte og fortalte om seg og sitt musikalske univers.

Fra oppveksten på Sula ved Ålesund med utallige opptak av Musikkhalvtimen på fars gamle spolebåndopptager til møtet med folkemusikkmiljøet i Oslo hvor hun stilte med egenkomponert slått, «Droneslaget», og derfor nær ble nektet å delta.

– Vi har bare et rom, sa hun om folkemusikken og roste Telemarksfestivalen for å favne så bredt. Samtidig som hun løftet en advarende finger og innstendig ba sitt publikum om å la ungdom få prøve seg på ulikt vis. Og utvikle seg med det.

Felekonsert

Bortsett fra på visa «Kom Heim» hvor Lien sang og spilte nøkkelharpe, var det konsert med tre hardingfeler hun holdt.
I alt 14 numre sto på programmet.

Hun startet med to slåtter etter Hauk Buen; «Spe-lemannsprøva» og «Juleftan» og fortalte om sin tidlige kontakt med ham. Så fulgte Fykeru-dens vemodige «Farvel til Amerika» etter Kristiane Lund som også har betydd mye.

– I et så mannsdominert miljø som vårt, er kvinnene viktige, sa Lien og holdt fram fela hun spilte på og var særlig glad i.

– Dette er ungdomsfela til Lund. Tenk hva det betyr.

Vi fikk høre «Kjelstadhallingen» og «Fønesbrunen». Historien om den ble ikke engang fortalt, så trygg var hun på at publikum kjente den.

Hun spilte fra sitt eget bestillingsverk på fjorårets festival og hadde et eget amerikansk «Old Time-sett» med tre stykker. Som ekstranummer valgte hun «Januar» – en vals hun skrev til broren.

Som den gode artist hun er, har Lien evnen til å la blikket vandre. Hun ser og spiller for alle, men aller mest til den enkelte.