Virud hentet hjem til fødebyen til 1. mai

- Nei, men er det ikke Virud, da?
- Jo da.
Den aldrende fru Steen (84) smiler til unge Virud. Han smiler tilbake og hilser på den hyggelige damen. I morgen kan hun høre byens store bluessønn på Torget. Kanskje blir det "Storgata" og "Fødeby blues" over høyttalerne. Låtene kommer i alle fall til å dundre ut av musikkanlegget på Stua natt til søndag.
- Hei! Takk for sist.
Tidligere RV-politiker Edgar Gundersen møter sin kompis på Carbiden-hjørnet.

Sterk posisjon

Kåre Virud (60) er på rusletur i Storgata med Varden et par dager før han skal ha konsert på arbeidernes dag. Fødebyen har nok en gang kalt på telebluesens far. Rett mann på rett sted. Første mai har en sterk posisjon i 60-åringens bevissthet.
- Jeg synes fortsatt 1. mai er en viktig dag. En dag i året er det godt at viktige sosiale og samfunnsmessige saker står i fokus. Det er ingen grunn til å kutte markeringen, selv om vi har i overflod i det norske samfunnet. Fortsatt er det mange viktige saker å kjempe for. Og ikke minst bør vi tenke internasjonalt. Jeg er glad over å kunne bidra på min måte. Det er gøy å bli hentet til Notodden på en slik dag, bedyrer Kåre Virud.

Bildene i hodet

Mange av tekstene til Viruds blueslåter henspiller på den gamle industribyen. Det er tydelig at ungdomstida sitter godt forankret i hjertet.
- Referansene til byen er mange og sterke. Låter som "Ford Coupe", "Storgata" og "Fødeby blues" har Notodden i seg, selv om de også er generelle på sitt vis. Bildene fra Notodden sitter i hodet og det er en direkte forbindelse til mange av tekstene. Jeg vokste opp i en typisk industriarbeiderby. Det bar samfunnet preg av på alle måter. Yrkesskolen hadde ei linje - jern og metall. Den gikk også jeg, selv om musikken allerede hadde grepet meg.
- Det var slik på den tiden at de som var så heldige å få jobb på Hydro hadde sikret framtiden for seg, familien og slekta. Kremen var på Hydro med velferdsordninger og alt. Resten måtte jobbe på jernverket og de andre bedriftene. Det kom jo som et sjokk da det begynte å skrante med hjørnesteinsbedriftene.

Hullet i teppet

Industriarbeider var ikke noe Virud hadde i tankene. Musikken tok tak med rocken og "Heartbreak Hotel". Unggutten Virud heiv seg på den første bluesbølgen som skyllet over landet fra England på 60-tallet. Men det var etter debuten i storstua Notodden Teater.
- Min første store konsert var med shadowbandet The Tornadoes. Vi leide teateret en stund etter at Willy Strandli og Oddvar Odden i hvit jakke hadde gjort en utrolig konsert hele byen snakket om etterpå. Jeg har vel aldri vært så nervøs som da jeg kikket ut gjennom hullet i sceneteppet og så at det var full teatersal, minnes Kåre Virud.

Tro på musikken

Gitaristen og vokalisten på Kleiva i Skien har alltid hatt tro på musikken. Selv på 60-tallet, da nesten ingen trodde det var mulig å livnære seg som pop- og rockemusiker.
- Musikken har sterke krefter i seg. Jeg tror Notodden kan bygge sin framtidige identitet på musikkmiljøet. Byen har jo allerede endret fullstendig karakter. Det er blitt et moderne samfunn med et spesielt rikt kulturliv, der musikken er blitt en identitetsskaper. Ikke minst skyldes det at mange sterke krefter drar i samme retning og at bluesfestivalen driver hele året. Europas Blues Senter, Norsk Bluesunion, Steve Wolds fantastiske studio og det kommende Bok- og blueshuset er viktige elementer for framtiden.

En ny bydel

Vi ser utover Tinfos-området. En materialhall er alt som forteller om fortida. Området skriker etter fornyelse.
- Planene er jo klare. Jeg tror det kommer til å bli en flott ny bydel med Bok- og blueshuset som en viktig del. Sentrum vil nok sige nedover, men jeg håper fornyelsen blir bra både for det bestående og det nye, sier Kåre Virud.
- Du har trua, du.
- Ja, jeg tror på Notodden og fornyelsen med bluesen som en viktig drivkraft og identitetsbygger.
- Hva med Kåre Virud? Kommer han med noe nytt?
- Ja, men jeg vet ikke når. Jeg famler litt rundt og jobber med en del nytt materiale. Akkurat nå bruker jeg mye tid på bandet, som jeg er veldig fornøyd med. Etter hvert blir det nok også noe nytt med Norsk Utflukt, men det er en litt langsiktig prosess. Først blir det i alle fall en tur til Notodden på 1. mai. Det gleder jeg meg til.