Wills viltre lek med robotene

Filmen som er sommerens superhit på kino i USA har førpremière i Grenland i helgen og ordinær norgespremière neste fredag. Det mest iøynefallende er spesial effektene, så menneskeliknende roboter at du ikke kan unngå å bli fascinert. Manuset er heller ikke å forakte og med en topptrimmet Will Smith i hovedrollen kan lite gå galt.
Will Smith spiller detektiven Del Spooner i Chicago år 2035, iført antikvariske baseballstøvler fra 2004 (ha, ha, ha). Roboter har tatt over det meste av dagligjobbene i samfunnet og Spooner er den erklærte robothater. Den smårasistiske tendensen forsvinner i takt med utviklingen av Spooner som type - og godt er det.
Spooner blir tilkalt til konsernet U.S. Robotics da pioneren innen robotindustrien blir funnet i en blodpøl på gulvet i inngangspartiet. Han skal ha begått selvmord ved å hive seg ut av kontorvinduet sitt, mener alle. Spooner tror noe annet, nemlig at robotene står bak, stikk i strid med det de er blitt programmert til, ikke gjøre menneskene noe vondt, eller tillate at mennesker kommer til skade.
Intrigene velter over oss og Spooner da det viser seg at U.S. Robotics er i ferd med å kvitte seg med alle gamle robottyper og lansere nye, sterkere, mer effektive og nyttige enn de gamle. Farligere også. Men hvem står bak? Løsningen er ikke like opplagt som du tror.
Spooner får hjelp av en kvinnelig robot psykolog og filmens store triumf, roboten Sonny, den mest følsomme og uttrykksfulle maskinen du har sett med sjelfullt plastansikt, vakre øyne og et hjerte av gull. Spesialeffektmakerne har ellers sørget for et framtidsbilde av Chigaco der roboter vandrer gatelangs, biler kjører av seg selv og teknikken styrer. Filmen, som løselig bygger på novellesamlingen til science fiction forfatteren Isaac Asimov i regi av "Dark City"-regissøren Alex Proyas byr på visuelle slåsscener av "Matrix"-kaliber, er ikke uten nerve og humor som bør gå hjem hos de fleste underholdningsjegere i alle aldre.

Kari Gisholt