annonse

Aldri bra nok

Arkiv
SPEILBILDE: Vi kjenner på det de fleste av oss. Vi følger med i speilet. En ny valk i flanken? En ny rynke i ansiktet? Mer hud over øynene? En ny utvekst? Er magen blitt større?, skriver fastlege Gisle Roksund. (Foto: Reidar Peersen)

MENINGER: Vi kjenner på det de fleste av oss. Vi følger med i speilet. En ny valk i flanken? En ny rynke i ansiktet? Mer hud over øynene? En ny utvekst? Er magen blitt større?

Vi drukner i reklame med vakre ansikter, glatt hud, struttende pupper, sprettrumper og bugnende muskler. Vi bombarderes kontinuerlig om det retusjerte livet av skjønnhetsindustrien og det som så forførende kalles forbedringsindustrien.

Og vi lar oss påvirke. Det er ikke nok å være frisk lenger. Vi må holde oss unge og freshe. Skjønnhetsidealene har endret seg mye opp gjennom historien. Vi mennesker har alltid vært opptatt av å gjøre oss attraktive, det er selvfølgelig helt greit. Og mange har drømt om en ungdomspille, en pille som kan holde oss evig unge. Men dagens utseendeideal er outrert og naturstridig. Og vi har det tettere innpå oss enn noen gang. I alle aldre.

Les også: «Det er ikke plass til alle i arbeidslivet»

Jeg mener det ligger fire grunnleggende viktige faktorer til grunn for den utviklingen vi ser.

For det første opplever vi i dag en velstand og overflod verden aldri har sett maken til. De fleste av oss behøver ikke kjempe for føda, men heller hele tida begrense oss.

For det andre har vi en stor politisk og kulturell oppmerksomhet på individet, hvor det er den enkeltes ansvar å sørge for seg selv og sin egen framtid. Alle har muligheter, alle forventes å bli og gjøre noe spesielt. Det blir aldri nok, vi blir aldri pene nok, slanke nok, kjekke nok, spreke nok, flinke nok eller rike nok. Reklamen gjør oss matforstyrret, og mange lever et liv i en evig slankekur.

Les også: Jeg er så sliten ...

For det tredje er helse- og skjønnhetsindustrien mer pågående og utspekulert enn noen gang. Aldri har vi sett mer reklame med vakre og perfekte kropper. Aldri har vi sett en mer pågående og utnyttende kommersiell medisinsk industri som skal tjene penger på såkalt skulpturering av ulike deler av kroppen, det være seg lepper, kinn, panne, pupper, rumper, underliv og hva det måtte være. Og bakom lurer den største industrien av alle: pornoindustrien. Industrien som forer oss med fullstendig gale forestillinger om hvordan en kropp skal se ut og hvordan den skal fungere. Nå er den bare et tastetrykk unna. Barn helt nede i 8–9 års alder får tilgang til porno. Det er forferdelig.

Endelig sørger de ulike sosiale mediene for at vi får alt dette helt innpå oss. Hele tida. IT-bransjen spekulerer i å appellere til impulsene og instinktene våre, og ikke til verdiene våre. Det tikker inn bilder og meldinger hele tida, og vi må sjekke. Ungdommer kan få inntil 600 meldinger via Snap, Instagram og Facebook pr. døgn, meldinger som de forventes å svare på med likes. Da er det sannelig ikke rart at man blir stresset og ikke får sove. Og når det gjelder dagens tema, blir det slik at mange opplever «virkeligheten» stadig mer gjennom skjermen og mindre ansikt-til-ansikt. Mange beskriver mobiltelefonen som ungdommens nye rusmiddel, men sosiale medier gir sårbar ungdom flere muligheter til å føle seg ekskludert og alene.

I sum får de unge et totalt feilaktig inntrykk av hvordan en kropp i virkeligheten ser og skal se ut, og hvordan den fungerer og skal kunne fungere. Mange sparer konfirmasjonspengene til de er gamle nok til å bestille ulike plastiske inngrep på egen hånd.

Les også: Sykt selvopptatt

Dette firkløveret av økonomisk velstand, den altomfattende oppmerksomhet rettet mot individets muligheter, ulike pengesterke kommersielle aktører samt sosiale medier, er en farlig blanding.

Hva kan vi gjøre? Vi voksne må ta ansvar. Mange gjør det heldigvis. Politisk og utad må vi kjempe for et inkluderende samfunn og dyrke mangfold og ulikhet. Og vi må kreve en etisk snuoperasjon i IT bransjen.

Foreldre må følge med på hva de unge ser og gjør på internett, og sette grenser for hvor lenge de får lov til å være pålogget. Rovdyrene er bare et tastetrykk unna. Og så må vi gå i oss selv og tenke gjennom hvilke holdninger vi overfører til de unge. Vi må slutte å mase på de tre-fire kiloene vi så gjerne skulle vært kvitt. Vi må kutte ut all preiket om «bare»: «bare jeg hadde..», «bare jeg kunne..», «bare jeg var..» Vi skal være glade vi eldes.

Se deg rundt i verden og tenk over hvor bra vi egentlig har det. De fleste av oss har det ufattelig godt.

God helg!

Gisle Roksund

Fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse
annonse
annonse