annonse

«Er det psykolog du trenger», spurte legen. «Nei», svarte pasienten, «bare en respektfull samtale»

Gisle Roksund
Gisle Roksund: Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. (Foto: Reidar Peersen)

«Er det psykolog du trenger», spurte legen. «Nei», svarte pasienten, «bare en respektfull samtale».

En flott eldre dame kom til meg for en tid tilbake, hun hadde vært til en undersøkelse på Rikshospitalet og fått en epikrise med seg i hånden, en beskrivelse av hva som var tenkt og gjort under konsultasjonen. Vet du hva det sto? brøt hun ut til meg. Det sto «Jeg fant en 83 år gammel dame»! Fant han meg? Fant han meg på gata eller i rennesteinen, eller? Det var jeg som hadde reist inn til han og fant fram til kontoret hans, det var ikke ha som fant meg! Og videre sto det «utseende eldre enn svarende til alder». Hva mente han med det? At jeg ser eldre ut enn jeg er? Hva er det for snakk? Jeg er jo en gammel dame, men jeg føler meg fin! Vi lo godt. Flott er hun, det kan jeg skrive under på.

Fagfolk er avhengige av egne, presise fagspråk. Legene har som gruppe opp gjennom tidene kanskje ikke akkurat utmerket seg med å snakke forståelig. Mange har gjemt seg bak vanskelige latinske uttrykk. Uforståelig språk signaliserer makt, medisin er ikke noe hvermannsen kan forstå seg på.

Jeg håper og tror at det er blitt bedre med tida. Folk flest reagerer heldigvis dersom de opplever å bli tilsnakket i en nedlatende eller arrogant tone. Men det kan være vanskelig å si ifra der og da, den enkelte er jo avhengig av ekspertene for å komme videre og få gjort noe med problemene sine.

Leger flest er høflige og fine mennesker. Vi kan alle ha en dårlig dag, være stresset eller sliten, men vi har uansett å vise respekt. Folk drar ikke til legen for moro skyld eller for å plage legen. De kommer i alvorlige ærend, med ekte bekymringer og plager, eller fordi de har hørt eller lest at det er nødvendig og ønskelig.

Samtalen er det viktigste verktøyet vi har som leger. Det er i samtalen vi kan se, høre eller snuse oss fram til det som egentlig bekymrer eller plager den enkelte. Det er på bakgrunn av samtalen og sykehistorien vi kan komme videre med fornuftige undersøkelser, utredninger og behandling. Språk og språklig forståelse er særdeles viktig.

En ekte samtale kan bare finne sted i et gjensidig respektfullt møte mellom to eller flere mennesker. Kjenner pasienten seg utrygg eller får opplevelsen av at legen ikke tar en alvorlig, klapper de fleste igjen munnen, og holder kanskje det viktigste for seg selv.

I det allmennmedisinske miljøet har vi arbeidet mye med slike spørsmål. Vi har en plakat vi kaller «Sju teser for allmennmedisin». Et viktig punkt her er «Bruk ord som fremmer helsa». Allmennlegen skal også gjennom språket gi pasienten hjelp til og tro på mestring av egen hverdag og helse. Gjennom språk og samtaler skal vi bidra til økt tillit, respekt, ære og stolthet. Vi skal ikke gjøre byrdene større med hensyn til opplevelser av trusler, svik, isolasjon, forlatthet, krenkelse av integritet, neglekt, skyld eller skam. Det gjelder ikke bare fastleger, men alle helsearbeidere.

Nå får pasientene ofte epikrise og utskrivningsnotat i hånden når de har vært til undersøkelser på sykehus. Da blir det spesielt viktig at legene tenker gjennom hvordan de uttrykker seg. Små detaljer som legen kanskje ikke tenker over, kan lett bli utgangspunkt for unødvendige bekymringer.

Men det viktigste er og blir en respektfull samtale under konsultasjonen. Og her har vi sikkert syndet noen enhver på dårlige og stressede dager.

Jeg må si jeg ble ganske oppbrakt da en annen kvinne kom inn til meg her om dagen. Hun hadde blitt innkalt til en kontroll på et sykehus etter alvorlig sykdom, og fortalte at hun hadde hatt en forferdelig opplevelse. Hun ble møtt av følgende utbrudd på gebrokkent norsk: Hvorfor er du her? Min pasient ble naturlig nok meget perpleks av mottakelsen som hun opplevde som rene angrepet. Først ble hun stum, men fikk etter hvert forklart at hun var noe bekymret for noe hun gikk og kjente på. «Er det psykolog du trenger?», spurte han så, fortsatt brysk. «Nei!», svarte min pasient. «Bare en respektfull samtale. Men det er umulig med deg».

Ord er magi. Samtale er kunst. Respekt for den andre en nødvendighet. Tonefall kan utgjøre forskjell mellom angrep og forsoning. Mellom krig og fred.

God helg!

Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

LES OGSÅ ANDRE KOMMENTARER AV ROKSUND: 

«Det er ikke plass til alle i arbeidslivet»

Jeg er så sliten ...

Sykt selvopptatt

Aldri bra nok