annonse

Exit Fastlegeordningen?

Gisle Roksund
Gisle Roksund: Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin. (Foto: Reidar Peersen)

KOMMENTAR: Fortvilte fastleger fra hele landet har kommet med det samme budskapet: Vi drukner i arbeid!

Fastlegeordningen er fundamentet i helsetjenesten vår. Ordningen er blant de mest populære tjenestene som det offentlige Norge tilbyr fordi pasientene selv velger fastlege, og ordningen sikrer at pasient og lege blir kjent over tid.

Fastlegene er portåpnerne til mer spesialiserte helsetjenester. En rekke undersøkelser viser at de leger som kjenner pasientene godt over lang tid, henviser færre pasienter til spesialisthelsetjenesten, enn det leger som ikke kjenner dem så godt, gjør. Dermed er det slik at dersom fastlegeordningen skulle forvitre, risikerer sykehusene å flomme over av pasienter som langt billigere og bedre kunne vært tatt hånd om av fastlegene. Og befolkningen vil kunne miste sin faste lege.

De siste to årene har vært en eneste lang tsunami av beskrivelser av Fastlegeordningens varslede sammenbrudd. Fortvilte fastleger fra hele landet har kommet med det samme budskapet: Vi drukner i arbeid! Helsedirektoratets undersøkelse fra januar i år viser at hver fastlege i gjennomsnitt jobber 55,6 timer i uken. Det er én hel arbeidsdag mer i uken enn i 2014 og tilsvarer en økt arbeidsmengde på omtrent 700 årsverk.

Merarbeidet skyldes i hovedsak tre forhold: Samhandlingsreformen har ført til at en rekke medisinske oppgaver er overført fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene. Hovedtrekket er at stadig sykere pasienter overføres tidligere til kommunene, hvor fastlegene er de helt sentrale legene. Reformen har ikke tilført Fastlegeordningen økte ressurser. Dertil kommer sentrale helsemyndigheter med mer og mer ambisiøse retningslinjer for utredning og behandling av en rekke tilstander, hvor fellesnevneren er at vi skal finne risikotilstander og sykdommer stadig tidligere, og at vi hele tida skal gjøre mer med dem. Endelig har befolkningens forventninger til tilgjengelighet, ventetid, utredning, behandling og oppfølgning fra fastlegenes side, økt.

Fastlegene har lenge bufret dette ved å komme tidligere på kontoret, løpe fortere gjennom dagen, og gå hjem senere på ettermiddagen. Men nå orker ikke fastlegene dette lenger. Resultatet er som forventet: Fastlegeordningen lekker i begge ender med både manglende rekruttering og økt avskalling ved at erfarne kolleger slutter.

Til nå har vi sett et nærmest totalt ignorant myndighetsapparat med et Kommunenes Sentralforbund, et Helse- og omsorgsdepartement og en helseminister i spissen som ikke på noen måte synes å ha skjønt alvoret. Ingen har kommet opp med noe potent forslag til å redde Fastlegeordningen. Helseministeren har tviholdt på forslag om å etablere flere tverrfaglige team som et samlet fastlegekorps mener ikke vil avlaste dem. Fastlegeordningen skal evalueres, og de skal komme med en handlingsplan for å styrke ordningen først i 2020.

Mandag denne uka brøt Legeforeningen forhandlingene med Staten fordi Staten ikke ville forplikte seg til nødvendige strakstiltak for å sikre helt nødvendig rekruttering av nye fastleger og sikre at de erfarne ikke slutter. Kommunenes Sentralforbund (KS) sitter musestille i båten til tross for at styreleder Gunn Marit Helgesen for kort tid siden kunne fortelle at kommunene samlet bruker hele 400 millioner kroner per år på rekrutteringstiltak og vikarer fordi Staten ikke gjør jobben sin.

Dersom det ikke kommer straksløsninger, vil kommunene komme riktig ille ut ved å måtte bruke enda mer penger på kostbare rekrutteringstiltak og vikarordninger. Kommunene vil også i løpet av neste år få økt ansvar med spesialistutdanning av allmennleger. Hvordan de skal klare å skaffe nødvendige veiledere i et allmennlegekorps som allerede er overarbeidet, går over min forstand.

Høie har hatt dårlige rådgivere. Han har nylig innrømmet at han ville tatt andre beslutninger dersom han tidligere hadde forstått hvor vanskelig situasjonen er på fastlegekontorene. Og Finansministeren er sikkert ikke lett å overtale til å komme opp med mer penger. Men passiviteten til Kommunenes Sentralforbund er jeg med min beste evne ikke i stand til å forstå. De virker jo ikke til å skjønne sitt eget beste. Strategien ligger i dagen: de burde fortere enn svint samarbeide med Legeforeningen om å få Staten til å redde Fastlegeordningen.

Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.