Varden

Magasin

Hvorfor så hemmelig?

Hvorfor så hemmelig?

Politikerne som styrer i Skien og Porsgrunn vil ikke at du skal få vite hva de diskuterer.

En annen konklusjon er vanskelig å trekke etter at denne avisen, denne uken, kunne fortelle om praksisen med såkalte gruppeledermøter. Nøyaktig hva disse møtene er godt for, vet vi strengt tatt ikke, all den tid vi ikke er velkomne der. Vår journalist ba om å få være til stede på slikt møte i Porsgrunn i vår, men fikk beskjed om å forlate lokalet.

Det kan kanskje framstå som både rart, på grensen til snurt og nærmest nesevist å hevde at vi journalister skal ha adgang hver gang politikere diskuterer noe. Dette handler imidlertid om praksis og prinsipper som er viktigere enn som så. Kommuneloven – som regulerer den slags – kan ikke misforstås:

«Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer», heter det i § 31. Dette er et godt og nødvendig prinsipp, og det er faktisk grunnlovsfestet; § 100 i grunnloven sier at «enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer». Folkevalgte bestemmer over milliardverdier og fatter avgjørelser som angår innbyggerne som har valgt dem. Det burde være - og er - nokså selvsagt at offentligheten har adgang til å høre på hva de sier, diskuterer og vedtar.

Det er sjelden trangt om plassen i folkevalgte organer. Det skal mye til at tilhørerplassene fylles opp, enten det er møter i kommunestyret, formannskapet, fylkestinget, hovedutvalgene, fylkesutvalget eller i Stortinget. Hvor mange som møter opp er imidlertid helt uvesentlig. Det fundamentalt viktige er prinsippet om åpenhet og innsyn i hva de folkevalgte gjør (og ikke gjør). Dette er blant demokratiets bærebjelker. Rent praktisk fungerer dette også slik at journalistene benytter seg av den såkalte møteoffentligheten og innsynsretten på vegne av offentligheten. Blant annet for å fortelle om hvordan ombudspersonene, som er valgt av den samme offentligheten, skjøtter sine verv.

Se dette bildet i full størrelse
Ole Johnny Hansen - HVORFOR? Hemmelige møter i politikken.

HVORFOR?: Hemmelige møter i politikken.Foto: Ole Johnny Hansen

Det er imidlertid ikke alt det skal være åpenhet om. Med god grunn. I kommuneloven framgår det derfor at møter skal lukkes «når det foreligger lovbestemt taushetsplikt» eller «når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold». Møtet kan også lukkes «når hensynet til personvern krever det» eller «når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn».

Sivilombudsmannen har, ved flere tilfeller, vært glassklar på at såkalte gruppeledermøter og varianter av dette, er ulovlige. Det er slett ikke uvanlig at politikere synes det er litt kleint å diskutere kommunens økonomiske utfordringer i full offentlighet, og arrangerer derfor «et seminar» der kommunebudsjettet står på agendaen. Vips, så slipper politikerne å få det de sier referert i lokalavisen. Så enkelt er det imidlertid ikke.

På spørsmål om hvorfor møtene ikke kan være åpne, svarer Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) at det har han ikke reflektert over, men sier at «det er godt å kunne samles og drøfte ting uformelt». Han er også svært opptatt av at gruppeledermøtet ikke har makt og myndighet. Skien-ordfører Hedda Foss Five (Ap) sier at hun bruker møtene «til å informere om saksbehandling og hva jeg planlegger». Begge presiserer at det ikke blir fattet vedtak i møtene.

BAKGRUNN:

Rent juridisk er det særlig tre begreper som er sentrale: Hva er et folkevalgt organ, hva er et møte og hva er en sak? Her kan Kommunal- og regionaldepartementet opplyse i stortingsproposisjon 152 L (2009-2010), at «Det er likevel klart at ein ikkje kan sjå bort frå møtereglane i lova ved å flytte realitetshandsaminga av saka til eit «formøte», eit «felles gruppemøte» for alle partia som deltek, eit «seminar», eit «orienteringsmøte» eller liknande, for deretter å gjere det formelle vedtaket i eit ordinært ope møte». Det er altså helt likegyldig om det fattes vedtak eller ei.

Robin Kåss satte kommuneadvokaten i Porsgrunn på saken. Juristen har funnet fram til NOU 2016:4 (om ny kommunelov), der det framgår at «det (...)bør være slik at politiske partier kan ha gruppemøter eller gruppeledermøter for å behandle en sak både før og i tilknytning til folkevalgte møter uten at gruppemøtene anses som møter i folkevalgte organer. Det bør likevel ikke være adgang til å omgå møteoffentlighetsreglene ved at samtlige partier i organet avholder ett felles gruppemøte eller gruppeledermøte før det formelle vedtaket treffes i et ordinært åpent møte». Kommuneadvokaten konkluderer derfor med at «at gruppemøtene formelt ikke kan sies å være del av kommunens saksbehandling og at møtene derfor faller utenfor kommunelovens virkeområde». Nå er riktignok gruppemøter, som kommuneadvokaten skriver, noe annet enn gruppeledermøter, men Kåss sier, på bakgrunn av dette, at han «vil sammen med gruppelederne sørge for at disse reglene følges slik at all relevant saksbehandling skjer i formelle åpne møter».

Det passet kanskje ikke Kåss eller kommuneadvokaten å lese mer i den nevnte NOU-en, for her er det mye relevant. Det påpekes blant annet at «formålet med møtet (...) er helt sentralt for å avgjøre om en sammenkomst er et møte i lovens forstand eller ikke», at «for alle situasjoner hvor det faktisk skjer saksbehandling, så skal reglene om offentlighet og saksbehandling for øvrig følges» og – hold deg fast: «Hensikten er at diskusjoner og vurderinger skal frem i offentligheten selv om det kan føles ubehagelig for den enkelte folkevalgte. Rent faglige seminarer og samlinger hvor det ikke er saker som behandles, vil imidlertid ikke være et møte, og det er derfor ikke krav om å ha åpne dører. Avgjørende for om en samling er et slikt seminar utenfor reglene om møteoffentlighet, er at konkrete saker ikke er omfattet slik at det i realiteten blir saksbehandling».

Det presiseres også at «hvorvidt møtet dreier seg om en sak, vil være en viktig del av vurderingen av om sammenkomsten er et møte i kommunelovens forstand. Løs prat om et tema vil kunne falle utenfor. Det skal imidlertid ikke veldig mye til før en samtale e.l. anses som en sak dersom hele organet deltar og det dreier som om noe som er innenfor organets myndighetsområde».

Jeg er helt sikker på at ordførerne og gruppelederne – som, for alle praktiske formål, er de ulike partienes sjefer – ikke kaster bort hverandres tid med «løs prat» i disse møtene. Hvorfor i alle dager skulle de møtes hvis det ikke er for å diskutere konkrete saker? Det ville jo være fullstendig tøvete.

Jeg tror – dessverre – at politikerne synes det er behagelig å kunne diskutere saker uten at vi i mediene (og andre) hører på. Det er kun noen måneder siden Fylkesmannen i Telemark konkluderte med at Skien kommunes heleide eiendomsselskap, Kontorbygg, omfattes av offentlighetsloven. Dette skjedde mot protestene fra styreleder Rolf Erling Andersen (Ap).

MER HEMMELIG: Klaget på ledelsen, tre uker senere fikk hun oppsigelsen

Denne uken hadde var jeg på besøk hos Klosterskogen arbeiderlag i Skien. Det var virkelig givende og hyggelig. De inviterte meg for å holde et foredrag, og de foreslo tittelen selv: «Medias rolle i politikken, fremmer de demokratiet eller skaper de politikerforakt?». Dette gjorde jeg med den største glede, for temaet er aktuelt og interessant – selv om jeg misliker ordet «politikerforakt». Dette ordet slynges ut i hytt og vær og misbrukes. Likevel: Det slår meg at det samme partiet har frontfigurer som gjør at det kan være vel så hensiktsmessig å diskutere i hvilken grad disse fremmer demokratiet. Hvorfor jobber de så frenetisk med å hindre offentligheten det som faktisk er en grunnlovsfestet rett til innsyn og åpenhet?

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør