annonse

Knuste ruter-teorien: «Hvis ingen tar tak i et problem tidlig, vokser det typisk av seg selv»

Tegning lørdagskommentar
Tegning lørdagskommentar: (Foto: Ole Johnny Hansen)

  • LØRDAGSKOMMENTAR

Det var sterkt å lese Hilde Martini Momraks leserinnlegg, som vi publiserte i slutten av september. I sommer mistet hun sin 21 år gamle sønn Knut i en båtulykke på Fyresvatn, og tar et kraftig oppgjør med det som beskrives som en utstrakt kultur og aksept for promillekjøring med bil, båt og snøskuter på bygda og – ikke minst og kanskje aller viktigst – mangelen på lokalt, tilstedeværende politi.

I kjølvannet av innlegget reiste en av våre journalister til Froland, der den tidligere og mangeårige lensmannen i Fyresdal, Odd Arild Skeivoll, bor. Han kunne fortelle at han, i sine 16 år som lensmann i bygda, ikke var mer på kontoret enn de måtte være, fordi «den beste måten å forebygge kriminalitet er å oppklare sakene». Skeivoll fortalte om hvordan «folk kjørte uregistrerte kjøretøy og gjorde som de ville i sentrum» da han hadde ferie, hvordan de samme folkene ble bøtelagt da han kom hjem igjen og hvor viktig det er med lokal tilstedeværelse. – Jeg bodde i Fyresdal, var ute hele tiden og snakket med folk. Jeg fikk tips hvis noe skjedde, og jeg visste hvor ungdommene oppholdt seg. Hvis noen håndhever loven så er det klart at folk innretter seg, sa han.

Lensmannen i Midt- og Vest-Telemark, Sigrid Dahl, erkjenner at politiet ikke har den samme lokalkunnskapen nå som da Skeivoll var lensmann, og at de er mer avhengige av tips nå enn før: – For at vi skal få kunnskap nok, så er vi avhengig av nøyaktig informasjon fra innbyggerne i bygda, selv om ikke alltid vi har ressurser til å rykke ut, så er det slik at vi kan tegne oss et bilde og få vite når det kan være lurt å ha en kontroll eller rykke ut, sa hun.

Over hele landet jobber politifolk på spreng. De gjør en solid jobb, og jeg tror politiet, som sådan, gjør som best de kan. Jeg tror også at folk evner å si fra om ting som ikke er bra, men for å være helt ærlig: Det er dypt bekymringsfullt hvis vi skal ha et politi her i landet som baserer store deler av virksomheten sin på stikkprøvekontroll etter at noen har sagt fra.

Det hadde vært enkelt for politiet (og mange andre) dersom alle hadde bodd på samme sted. Det gjør vi ikke i Norge, og det skal vi være glade for. Folk på bygda er, i langt større grad enn oss byfolk, i stand til å klare seg selv, tror jeg, men det må være øredøvende soleklart at dersom ingen følger med på hva som skjer, er det gode muligheter for at det sklir ut.

Jeg både forstår og er enig i at politiet må prioritere alvorlige og store saker. Kriminaliteten er blitt komplisert, grenseløs og krevende å håndtere. Politiets svar er den såkalte nærpolitireformen. Det er imidlertid kun de som har funnet på dette begrepet som tror på det. Kommer politiet nærmere eller lenger unna folk når 119 lensmannskontorer legges ned? Svaret er antagelig opplagt for de fleste.

Da en fyr virret rundt i området ved Skien fritidspark, med det som viste seg å være en softgun, ble det mobilisert politifolk og ressurser på en måte vi ikke har sett maken til. Det var nærmest surrealistisk å stå på taket av Varden-bygget og se et militært Bell-helikopter sirkle over området, men det var først og fremst bra. Det var betryggende at det ble tatt på alvor. Det var godt å se at vi hadde et slagkraftig politi som raskt var på plass med en massiv styrke. Da politiet skulle over til Utøya den 22. juli 2011, var det i en gummibåt som kom et par hundre meter. En video av politifolkene i den røde båten, tatt av en campingturist, viser det absurde i situasjonen. Det er, med andre ord og heldigvis, mye som tyder på at vi er kommet noe videre.

Det er selvsagt forskjell på terroraksjoner, drap og fyllekjøring. Vi må være rustet til alt, og alle forstår at det er forskjellige alvorlighetsgrader. Jeg oppfatter imidlertid at politiet er blitt så ensporet på det store og alvorlige at de nærmest glemmer det andre. Skjønt, de glemmer ikke, de nedprioriterer. Folk flest opplever, heldigvis, ikke drap, men ganske mange andre ting som kan være ugreit. Det begås innbrudd, det stjeles sykler, det kjøpes og selges hasj, folk kjører i fylla, får garasjen og dieseltanken på anleggsmaskiner tømt og påhengsmotoren stjålet. Og selv om det er forskjeller, er det en fellesnevner: Det er kriminelt.

I 1990 ble 2245 mennesker drept i New York. I 2017 var det samme tallet 290. Nå bor det rundt 8,5 millioner mennesker i New York, og de har like mange politifolk som det er innbyggere i Porsgrunn, men: Én av forklaringene og teoriene på at så å si all kriminalitet har falt kraftig, er den såkalte knuste ruter-teorien. Kortversjonen er at det som i utgangspunktet er små og lett problematiske ting, for eksempel knuste vindusruter og generelt forfall, fører til større og langt mer ubehagelige problemer dersom noen ikke tar affære. Dette er neppe årsaken alene til det dramatiske fallet i kriminalitet, men teorien gir mening. Hvis ingen tar tak i et problem tidlig, vokser det typisk av seg selv. Det hører, naturligvis, med til historien at antall politifolk i New York økte med 6100 på sju år, med nesten 41.000 i toppåret 2000. Siden har antallet falt, og også der roper politiet nå varsku. Når det er sagt: Hvis det er ett sted i verden jeg har følt meg trygg, må det være gatelangs i New York. Hvor enn du beveger og snur deg, ser du politi i en eller annen fasong.

Det er ingen grunn for øvrig til å sammenlikne Fyresdal og New York, og jeg tror heller ikke at det går en direkte linje fra fyllekjøring til drap. Det er heller ingen nyhet at folk fyllekjører på bygda, men hva blir de mer langsiktige konsekvensene av at store deler av landet ikke har fast utstasjonert eller fastboende folk med politilue, makt og myndighet?

Det er ikke verre enn dette: Hvis alle hadde vært ett hundre prosent lovlydige, pliktoppfyllende og samvittighetsfulle, hadde det ikke vært behov for politi i det hele tatt. Slik er ikke verden og slik er ikke folk. Dessverre. Noen må passe på og ta affære. Helst før det gale skjer, og dersom det skjer, må noen gripe inn.

Politiet ville legge ned lensmannskontorene i Hjartdal, Fyresdal, Nome, Tokke, Siljan, Drangedal, Seljord og Nissedal. De tre sistnevnte ble spart. Det skal imidlertid sies at det har vært en markant økning i antall politifolk og -budsjetter her i landet de siste årene, og regjeringens mål om to politifolk per tusen innbyggere ser ut til å være innen rekkevidde. I vårt distrikt, Sør-Øst, var det 1,52 ved utgangen av fjoråret. Samtidig vet vi at det er Politidirektoratet og særorganene, og ikke distriktene, som har hatt den største, relative økningen. Politiet i Telemark styres nå fra Tønsberg. Det sentraliseres over en lav sko, med andre ord.

Det skal bli svært interessant å se hvordan dette utvikler seg over tid og om det blir flere «knuste ruter». Jeg registrerer og forstår at rekken av kritiske politifolk blir stadig lengre. Den tidligere lensmannen i Fyresdal er blant dem. Jeg tror han har et poeng. Og vel så det.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.