annonse

Pigg av. Og på.

Julenissen
Julenissen: (Foto: Tegning: Ole Johnny Hansen)

Det er visstnok tiden for å ønske seg ting. Til jul, fortrinnsvis. Min erfaring er at antall ønsker stiger sånn omtrent proporsjonalt med synkende alder. Hvis man kan si det på en så komplisert måte. For det er ofte slik at de aller yngste blant oss fort kan lage eviglange lister av ting som helst bør ligge under treet, mens folk i min alder og over veldig ofte har alt. Hvilket er reelt. Alternativet blir ofte å ønske seg «snille barn» og/eller fred på jorda. Begge deler synes like uoppnåelig somme tider.

Nå tror jeg imidlertid at jeg har kommet fram til mitt ultimate julegaveønske. Problemet er at jeg er usikker på om det lar seg oppdrive. I alle fall med det første.

Saken er at jeg veldig gjerne skulle hatt et sett med piggfrie dekk med pigger.

Nå tror du kanskje at det har rablet fullstendig for meg, men det har faktisk ikke det. Saken er nemlig at jeg har konvertert til piggdekk denne vintersesongen. Og det har jeg gjort med en ikke ubetydelig dose dårlig samvittighet, om jeg skal være helt ærlig. Men samtidig ikke. Etter å ha kjørt piggfritt i sånn omtrent hele mitt liv anså jeg det som bortimot nødvendig med pigg denne gangen. Hvis kjøringen hadde begrenset seg til å bare ratte rundt i Grenland, hadde valget vært soleklart. Her er det stort sett bar asfalt og enkle forhold. Men så fort man passerer Seljord er virkeligheten en annen.

Hadde det bare vært snøføre, ville saken også vært grei. Men det er jo ikke bare det. Det er gjerne snø og is. Med det siste nederst. Ikke så rent sjeldent beveger jeg meg utenfor E134, og gjerne på nokså lite trafikkerte og private veier. Og her oppstår en slags «omvendt» problemstilling: Det er på veiene jeg kjører desidert minst hvor behov for solid skotøy er soleklart størst. Skal man velge utrustning som fungerer høyst brukbart for 98 prosent av kjøringen, eller skal man ta høyde for de to ekstra prosentene? Det blir et enkelt valg, egentlig, for de to siste prosentene kan volde ubehagelig mye bryderi.

Jeg opplever det også som litt paradoksalt at stadig mildere vintere – i utgangspunktet – skulle tilsi stadig mindre behov for piggdekk. Jeg opplever imidlertid at behovet – til dels – oppstår som følge av dette. Altså at det er full vinter det ene øyeblikket og seks varmegrader noen timer senere. Før det igjen er blå tall på termometeret og det som var en fin, snøkledd vintervei er skøytebane med blank is. Noe som skjer både i lavlandet og til fjells, men særlig i høyden.

For meg blir det hele litt som å ta med fjellvettreglene ut i bilen; på en skitur fra hytte til hytte på Hardangervidda er det sjelden man møter på så mye uvær at man må grave seg ned og overnatte i vindsekk og sovepose, men hvis det skulle bli nødvendig, har du større problemer enn lang nese hvis du droppet å bære det med deg. Det blir fort mye av det samme når hjula ikke finner friksjon og bilen begynner å skli bakover. Med retning mot grøfta og glade barn i baksetet. Jeg har ikke så mye imot litt spenning i hverdagen, men jeg vil gjerne ha et ord med i laget. Fortrinnsvis.

Jeg skal ikke holde en omfattende forsvarstale for piggdekk, men det er vel nettopp på grunn av sikkerhet og framkommelighet at det meste av utrykningskjøretøy og fastboende i vinterkommuner som Vinje (for eksempel) jevnt over har pigger i dekkene. Dersom alle hadde kjørt piggfritt, skal man heller ikke se bort fra at det hadde blitt nokså «polert» på enkelte veistrekninger; pigger river opp underlaget. Problemet er at de også river opp asfalten, og det er en mindre heldig konsekvens. Det er nokså kurant dokumentert at – blant annet – gamle vedovner og peiser nok er en minst like stor kilde til svevestøv som piggdekk. Man kan jo spørre seg om hvorfor Bergen, der 80 prosent kjører piggfritt, sliter med dårlig luftkvalitet på kalde vinterdager, men like fullt: Det gir meg en grunnleggende følelse av ubehag å kjøre med pigger på bar asfalt. For det gjør jeg jo. Og det er ikke bra, helt enkelt. Det støyer og bråker ekstra også, for den saks skyld.

For selv om de fleste tester konkluderer relativt utvetydig med at det er pigg som er best på skikkelig vinterføre, er det verdt å nevne at litt slitte piggdekk fort mister egenskapene som gjør dem gode. Hvilket er naturlig.

Summen av alt gjør at mitt ønske blir veldig enkelt: Jeg vil kjøre rundt piggfritt, men trykke på en knapp som gjør at piggene kommer ut når jeg har behov for det. Rent teknisk bør det være mulig å få til, og jeg har sett en (finsk) dekkprodusent som har vist en prototype der man kan gjøre nettopp dette. Om dekkene kommer på markedet, hva de vil koste og alle andre nokså vesentlige aspekter, vet vi lite om. Men det er altså noen som tenker i disse baner.

Debatten om pigg eller ei er en gjenganger. Særlig når man blander inn piggdekkgebyr. Løsningen, tror jeg, er altså piggfrie dekk med pigger. Eventuelt bare dekk med utfellbare pigger, om man vil. Jeg innser at nye dekk neppe kommer til å ligge under juletreet i år (eller noen gang, håper jeg), men det er lov å håpe. Kanskje neste år?

God helg og førjulstid, Telemark!

annonse
annonse
annonse