annonse

Som det passer

PASS
PASS: (Foto: Ole Johnny Hansen)

Hvor langt skal det være nødvendig å reise for å få seg et pass? Svaret kan bli «ganske langt». Spørsmålet er relativt brennaktuelt i forbindelse med politireformen. Eller «nærpolitireformen», som noen har forsøkt å kalle den. Hvilket er et navn som er helt fjernt. Hvis man skal ha seg et pass, for eksempel. Og det skal man jo.

Vinje-ordfører Jon Rikard Kleven (Sp) startet året med å sende et brev til justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp). Nå er ikke han statsråd lenger, men det er uvesentlig. Poenget er følgende: Kleven gjør et poeng av det er mer enn antydet at det blir færre steder med såkalt passfunksjon i årene som kommer. Før i tiden kunne man ordne seg et pass på lensmannskontoret i Vinje, men nå må man til Seljord. Kleven sier til Varden at «det har kome signal frå politimeisteren og fleire andre i politiet om at passfunksjonen blir sentralisert til Skien, eller Skien og Notodden». Vest-Telemarkrådet har tidligere vært helt klare på at rådet «krev at det blir lagt passfunksjon til eitt av lensmannskontora i regionen».

Det er nokså vesentlig å påpeke at lite er avklart, men jeg ville ikke bli veldig overrasket om Kleven har rett. Når politihovedsetet, 110-sentralen og Fylkesmannen allerede er vedtatt sentralisert til Tønsberg, er det ikke veldig utenkelig at det å utstede pass ikke blir ansett som en oppgave som hører hjemme i distriktene. Nevnte justisminister Amundsen skrev i Dagbladet i oktober, som et svar på til Senterpartiet: «Jenny Klinge fra Senterpartiet mener i Dagbladet 27. september at det vil bli for vanskelig for nordmenn å skaffe seg pass, men hun ser ikke ut til å bry seg om at passene har høy kvalitet og sikkerhet.»

Amundsen viser til at det er et «omfattende planleggingsarbeid rundt nye passkontor som nå pågår», og påpeker følgende: «Behovene for å styrke kvaliteten og sikkerheten i norsk passutstedelse har vært kjent i flere år, og ble blant annet påpekt av Riksrevisjonen i 2015. Det er nødvendig å øke sikkerheten i lokalene, øke kvalitetskravene i saksbehandlingen og få på plass nye systemer og nytt utstyr, og disse utbedringene inngår i en større reform for å øke kvalitet og sikkerhet i ID-arbeidet.» Justisministeren understreker også at han er «opptatt av at publikum får dekket sitt behov for et trygt pass med høy internasjonal tillit på en god og forsvarlig måte». Hans forgjenger, Anders Anundsen (Frp), brukte også formuleringen «høy kvalitet og høy sikkerhet» da han ble bedt om å forklare hvorfor det ikke lenger skal være mulig å få pass på Bamble lensmannskontor.

Her er det noen ting å se på, for å si det forsiktig. Riksrevisjonens påpakninger, som Amundsen også viser til, er høyinteressante. Her kommer det fram at «Riksrevisjonen har avdekket vesentlige mangler i prosessen for saksbehandling og utstedelse av biometriske pass». Dette dreier seg om mangelfull tilgangskontroll til saksbehandlingssystemet for søknadsbehandling og utstedelse av pass, svak sikring av passdatabasen (passregisteret), mangelfull sikring av kvalitet i passregisteret, mangelfull fysisk sikring av lokaler for passutstedelse, ingen operasjonalisering av overordnede dokumenter for passområdet knyttet til informasjonssikkerhet i politiet og manglende system for rapportering og håndtering av sikkerhetshendelser.

Det er mitt klare inntrykk at Riksrevisjonen fillerister politiet for elendige og manglende rutiner, dårlig opplæring og så lurvete it-sikkerhet at det er brudd på personopplysningsloven. Et eksempel kan være at «en saksbehandler kan alene fullføre en passutstedelse uten noen form for etterkontroll eller arbeidsdeling». Lokalene blir påpekt i én setning, men ikke utover det.

Enkelt oppsummert: Problemene har å gjøre med hvordan passene utstedes, ikke hvor. Hvis lokalene i Åmot, Seljord eller andre steder ikke er sikre nok, kan man spørre seg om hvorfor man har våpen der. For det regner jeg med at politiet har. Og hvis denne fysiske sikringen er så voldsomt viktig bør man kanskje vurdere å slutte å sende passene i posten. For det gjør man. Like før jul dukket fire pass opp i postkassen til vår søsteravis Agderposten. Feilsendt. Det var jo ikke dit de skulle. Noe som skjer jevnlig. Hver dag, faktisk. Hvert år forsvinner 500 pass i posten. Og ikke bare i postgangen: Tall fra Politidirektoratet viser at opp mot 30.000 pass forsvinner i Norge hvert år, kunne P4 melde for et par år siden.

Det blir ikke bedre sikkerhet av å sentralisere. I så fall bør man sentralisere absolutt alt. Politiet sitter for øvrig og allerede på store mengder sensitiv informasjon som ikke bør komme på avveie. Hvis det er usikkert å utstede pass i Åmot kan annet politiarbeid umulig være veldig mye sikrere. Passfunksjonen er ikke engang politiarbeid; det er sivilt ansatte som har dette som arbeidsoppgave. På Nav-kontoret kan man fatte beslutninger som potensielt kan endre liv. Er dette sikkert å holde på med på bygda? Hva med leger, banker og kommuner? DNB og Det Norske Veritas bruker datasenteret Green Mountain på Rjukan. At de tør!

Det kan hende at det finnes gode argumenter for å sentralisere passfunksjonene. Jeg har ikke sett noen, og sikkerhet er – med respekt å melde – bare rør. Det er et vikarierende og tøvete argument, og det blir bare enda verre fordi det er tale om endringer som er potensielt svært plundrete for folk. Det er stor forskjell på å kjøre fra Åmot til Seljord (som i dag) og til Skien eller Notodden. For alt jeg vet kan det være at politiet kan spare penger på å sentralisere oppgaven, men jeg kan ikke forstå annet enn at det vil blir mye mer kostbart for samfunnet for øvrig. – Politiledere er bekymret for at publikum må bære kostnadene for mer kostnadseffektivt politi, hevdet forbundsleder Geir Krogh i Norges Politilederlag for ett år siden. De hadde regnet seg fram til at dersom en familie med tre barn skal ha gyldig pass til enhver tid, «viser det seg at i en periode på 22 år må familien oppsøke politiet for å få fornye et eller flere pass i 16 av disse årene». Da er det bare å finne fram kuleramma, og regne seg fram til hvor mye mer det vil koste samfunnet å kjøre att og fram til Skien fra Åmot, Fyresdal, Kviteseid, Rjukan og alle andre steder. Det blir ikke småtterier. Særlig ikke når man tenker på at denne type sentraliseringer foregår over hele landet.

Helt ærlig: Dette handler om mange ting, men først og fremst vilje. Som med så mye annet. Hvis man vil sørge for at publikum har god tilgang til en helt elementær tjeneste, kan man få til det uten å samle alt på ett sted. Alternativt kan man tenke bitte litt kreativt. En kommune har nå makt og myndighet til å vie folk. Kan man det, bør det være mulig å utstede et identifikasjonsdokument. Det ville kanskje være enda mer naturlig at Nav, som følger oss fra vugge til grav, også kan få myndighet til å fortelle hvem vi er. For det er jo ikke slik at passene stiftes sammen i kjelleren på lensmannskontoret i Seljord. I september 2016 annonserte Politidirektoratet at de hadde signert en avtale med det finske(!) datterselskapet til det franske(!) selskapet Gemalto. Ifølge Politiforum dekker avtalen på 1,5 milliarder «hele ID-kjeden»: «Fra publikumstjenester som systemer for timebestilling for pass på nett, til produksjon av pass og ID-kort, samt utstyr for opptak av biometri og dokumentlesere.» Uten sammenligning forøvrig: NRK avslørte i fjor at IT-arbeidere i India, Bulgaria og Malaysia hadde tilgang til pasientjournaler i Helse Sør-øst etter at it-infrastrukturen ble outsourcet. Resultat: Full retrett og ti millioner kroner i bot fra Datatilsynet. Man kan jo spørre seg om hvorfor AS Norge ikke klarer å lage egne pass. Sikkerheten er jo viktig, hører vi.

Det eneste som er høvelig sikkert, er at veldig mange har behov for pass. Ikke alle kan forvente å få det rett utenfor stuedøra, men vi trenger ikke gjøre så vanskelig som mulig for folk, heller. Det passer rett og slett dårlig.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse
annonse
annonse