annonse

Verdens beste sandkasse

SANDKASSE
SANDKASSE: Det eneste vi ikke trenger å bli veldig gode på, er sandkassementalitet. På dette feltet forekommer det meg at vi er mer enn langt nok framme, skriver Tom Erik Thorsen (Foto: Ole Johnny Hansen)

Det kan kanskje høres både platt og klissete ut, men jeg bærer på en ektefølt stolthet over å komme fra, bo og jobbe i verdens vakreste fylke og region. Altså Telemark og Grenland.

Tom Erik Thorsen

Og jeg er helt sikker på at det er viktig å være tydelig på akkurat dette, for det er ikke til å komme fra at det ikke alltid har vært slik. At det var en tid der man mumlet og kikket ned når noen spurte hvor en kom fra. At ordet «Grenland» ga assosiasjoner som gjorde at du ikke fikk lyst til å fluksens flytte dit.

Derfor sier jeg med stolthet at jeg er fra Telemark, Grenland og Skien. Og rekkefølgen er helt uvesentlig. Eller er den det?

Det er den selvsagt ikke, og kommer aldri til å være. Man er alltid fra et sted. Enten det er Brevik, Arabygdi, Helle, Eikjabygda, Oppdalen, Bostrak, Veum, Gulset, Hjuksebø, Bjørkedalen eller Skotfoss. For å nevne noen ytterst få av dette fylkets flotte steder. Nærmest uavhengig av hva som skjer her i livet vil man alltid være fra et sted. Som er litt mer hjemme enn andre steder. Sånn er det bare. Og godt er det. Vi er opptatt av det nære. Heldigvis.

Jeg har en fornemmelse av at slike følelser har vært – og er – helt vesentlige i en tid der vi slår sammen kommuner og fylker. Der vi legger ned lensmannskontorer og sykehus. Vi sentraliserer og lager mer «robuste» enheter. Hvilket jeg må innrømme at jeg ikke forstår alt av. Det er slett ikke sikkert at større er bedre. Særlig ikke hvis man fjerner seg fra folk samtidig.

Vi må imidlertid erkjenne at det er mange mekanismer i sving samtidig i slike problemstillinger og saker. Noen er enklere å forstå enn andre. Hva som skjer i Grenland for tiden, har jeg utfordringer med å forstå. Nylig sa politikerne i Skien nei til et felles brannvesen i Grenland. Til tross for at kompetente folk hadde jobbet med saken i lang tid, mente det Ap-styrte flertallet – nokså plutselig og ut av det blå – at saken ikke var godt nok utredet. Å gjøre Porsgrunn til vertskommune for et interkommunalt brannvesen var plutselig helt uaktuelt. Det var slett ikke tale om å flytte brannstasjoner, brannfolk, mann og mus til Porsgrunn, men at Porsgrunn skulle være nettopp vertskommune.

Kort tid etter at Skien sa nei til å stokke om på organiseringen av brannvesenet, valgte bystyret i Porsgrunn å benytte noe i nærheten av nøyaktig samme ordlyd i en sak om lokalisering av barnevernets ressurssenter i Skien. Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) sier at det må være «et kompliment til Skien om at det er gode formuleringer» og at det ikke er unaturlig å bruke likelydende formuleringer når man ber om det samme – altså flere utredninger.

Det ble ballade i Porsgrunn da det ble tale om å samlokalisere arbeidsgiverkontrollen med kemneren – som allerede er samlokalisert i Skien. For det er selvsagt noe man klarer å samarbeide om. For eksempel nevnte kemner og kloakkrenseanlegg i Knardalstrand.

Igjen er det diskusjon om felles legevakt i Grenland. Rettere sagt: Skal man utrede muligheten for en felles legevakt – herunder lokalisering? All den tid kravene til hva en legevakt skal drive med har endret seg, er det ikke gitt at det er helt på jordet å bruke litt tid på å se på dette. For ikke lenge siden kom det nye krav til akuttmedisinske tjenester. Ifølge regjeringen er «målet med endringene i ny akuttmedisinforskrift å gi bedre service til publikum». Det er fullt mulig – og noen ganger fornuftig – å være uenig i hva som kommer fra maktens korridorer. Men hovedutvalget for helse og velferd hopper i praksis bukk over dette når de vedtar at man må se på hva som er utredet før den nye forskriften og – ikke minst – at «nærheten til sykehuset i Skien vil være avgjørende».

Det siste setter en umiddelbar og effektiv stopper for enhver fornuftig diskusjon. Ikke bare fordi man tar stilling før saken er vurdert, men også fordi lokaliseringsdebattene i Grenland er så lettantennelige at bare det å vise fram en fyrstikkeske er nok.

Min store bekymring er at vi bruker så mye tid på å slike diskusjoner at det bremser oss. Tid, krefter og energi er begrensede ressurser, og det kan hende at vi kunne brukt mye av den samme tiden på å diskutere hvordan vi skal komme videre. Hvordan vi skal få vekst og utvikling. Og, ikke minst, det som kalles «bedre tjenester». Noe som – for all del – også står på sakskart, agendaer og politikernes håndflater. Men ingen skal fortelle meg at sandkassepolitikken, for å kalle en spade for en spade, tar tid og oppmerksomhet. Som heller bør brukes på å gjøre oss til verdens beste på det meste av det vi driver med. Når vi har verdensledende industri er det ikke noe i veien for at politikk og forvaltning skal være i verdensklasse. For å sette det på spissen.

For i den vedvarende konkurransen verden har blitt, må man være mer enn bare gjennomsnittlig for å nå opp. Det eneste vi ikke trenger å bli veldig gode på, er sandkassementalitet. På dette feltet forekommer det meg at vi er mer enn langt nok framme.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør