Bjørnetid

Naturvernarane romantiserar og trur visst at bjørnen er ein god ven. Tru det den som vil.
Eg hugsar at det like etter seiste verdenskrig streifa ein bjørn på Byrteheia. Ei kjerring, som var gravid, var ute og gjekk. Ein eldre granne vart sinna og meinte på at ho visste vel at ho som var i slike omstende måtte halde seg innomhus når bjørnen var i nærleiken!
Dette var ei kjend sak for dei eldre.
Eit anna døme på dette er å finne i boka Ragnar Moen (red): I en skreppekars fotspor- Halvor Asbjørnsen i utvalg. Utgjeven 2007. Boka er på bokmål.
Halvor Asbjørnsen (1845-1923) kom frå Vinje. Mor hans var frå Vasshus på Nesland i Rauland. Han fortel:
" På gården Rofshus (Nesland i Rauland) hendte det for mange år tilbake en merkelig tildragelse. Om sommeren er nesten alle på sæteren. Til gården Rofshus lå en heimsæter bare 4 kilometer fra gården. Da kona var høyst fruktsommelig, var hun for det meste alene på gården. Men en dag hadde hun gjort seg en tur på sæteren.
Da hun var på nedveien, kom en bjørn etter henne. Det var ikke så svært langt ned til båten, og så snart hun var kommet uti båten, var også bjørnen på stranda. Kona rodde av alle livsens krefter til hun kom midt for gården. Så sprang hun opp en bratt bakke og opp til gården og fikk i største hast lukket opp døren til stabbursloftet. Disse stabbur er toetasjes, det var altså i loftet hun sprang inn og slo døren i lås. Av den svære anstrengelsen måtte hun kaste seg opp i loftsengen, og i det samme fødte hun barn, og da kom også bjørnen luskende opp gjennom trappen. Han tok et veldig tak med tennene i en av de svære stolpene som er på hver side av døren.
Her viser det seg at han har tatt veldige fliser ut av stolpen. Men på langveggen er en liten glugge, midt for sengen, og gjennom gluggen kjendte han blodlukta. Da tok han til å bite i slette veggen.
Veggene i disse loft er av bredt, svært tømmer, oppført så det er noe tykkere på midten. Ved siden av gluggen viser det seg at han har tatt ut svære tak, og på et sted har han bitt så stort tak at han ikkje maktet å rive ut flisene. Det viser det tydelig dype hull etter tennene, minst en tomme dype, så det viser at den har vært riktig rasende etter menneskeblod og vel helst etter å få seg en bit av det lille barnet.
Men som han hadde stått en stund, så loffet han endelig av sted igjen. Kona turte ikke annet enn å være i stabbursloftet hele natten. Hadde han fått det innfall å slå istykker døren, så hadde det ikke vært lenge før han hadde vært inne. Men det var nok vår himmelske Fader som stelte det til det bedre, så kona ble bevart.
Mange kan vel synes at dette ikke kan ha passert, men så får dere ta en tur der opp, så får dere syn for sagn."
Tarjei Ø Romtveit