Bolig for alle alene-boende i Telemark?

Reflekteres aleneboerne i boligpolitikken i for eksempel Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø eller Bø?
Telemark har vel 166.000 innbyggere, fordelt på 75.000 privathusholdninger. Nesten 40 prosent av disse består av bare en person.
I Skien kan man i uke 27 finne flere leiligheter som er myntet på yngre under 30 år. Felles for disse leilighetene er i utgangspunktet svært lave inngangspriser, men med en fellesgjeld som kan i verste fall kontrollere lønnskontoen i lang tid framover.
Å investere i slike leiligheter, er det samme som å utfordre skjebnen unødvendig, for vi vet i dag at med dagens økende lånerenter, er flere unge boligeiere allerede nå gjort til gjeldsoffer.

Prisfall – men dyrt

Men samtidig er vi i Ensliges Landsforbund glad for å se at det er mulighet for yngre, enslige å finne bolig til en overkommelig pris i Skien.
Eiendomsmeklerbransjens boligstatistikk viser at det er et prisfall på boliger.
Til tross for at boligmarkedet er kjøligere nå enn for et år siden, kan vi i Ensliges Landsforbund, avd. Grenland likevel ikke la være å bekymre oss over boligenes prisutvikling.
For det å kjøpe bolig koster, og tøffest er det naturligvis for den som skal betale bolig og de faste, daglige utgiftene alene. Dette reflekteres også i tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at antallet enslige leietakere øker, mens antallet enslige boligeiere synker.

Eie egen bolig

Nordmenn har tradisjon på å eie egen bolig. Det ligger en viktig sikkerhet i det å være boligeier. Og derfor er det et mål for de fleste å eie egen bolig.
Å bygge flere boliger bør gjøre det enklere for unge og enslige å komme inn i boligmarkedet. Men skal enslige klare det, må kommunene gjøre noen grep.
Den gylne regel er å låne maks 2,5–3 ganger egen årsinntekt. I praksis betyr det at en med 350.000 kroner i årsinntekt kan låne ca. en million kroner. Og hvilken bolig får man så for én million i Telemark?
En rask titt på boliger til salgs i uke 28 viser at man kan finne noen få små leiligheter. Noen av disse er i utgangspunktet rimelige, men fellesutgiftene gjør de ofte til en "skummel" investering.

Høye fellesutgifter

Flere rundt om har investert i leiligheter med lavt innskudd og høye fellesutgifter. Disse forandrer seg til gjeldsbomber når rentene stiger og avdragene begynner å løpe. Leilighetsprosjekter med lavt innskudd og høy fellesgjeld har fanget mange unge boligkjøpere i en gjeldsfelle.
Siden slike boliger ble populære fra 2003, har renten gått til værs. Og de som den gang ble lokket av fem års avdragsfrihet, må nå begynne å nedbetale fellesgjeld. Ekstra skremt blir jeg når jeg ser borettslag som opererer med fellesutgifter på nærmere eller over 10.000 kroner.

Vanskeligstilte...

Kommunene har et spesielt ansvar for å legge forholdene til rette for at folk skal kunne skaffe seg egen bolig. Riksrevisjonen peker på at mange vanskeligstilte faller utenfor de bostedsosiale ordningene.
Hvem er vanskeligstilt? Er man vanskeligstilt når man er i full jobb, men har likevel ikke råd til å finansiere egen bolig? Hvem har så ansvar for at også disse far mulighet til å kjøpe seg egen bolig?
Å skaffe seg egen bolig er ikke et problem som bare utfordrer dem med lav inntekt, dette rammer like hardt mange enslige med middels inntekt. Kommunal- og regionalminister Magnhild Kleppa har som mål at alle skal kunne bo trygt og godt, men da må noe først gjøres i kommunene. De mange enslige må også inkluderes i boligpolitikken. Det vil kreve mer innsats enn det politikerne framviser i dag.
I tillegg forventer Ensliges Landsforbund at finansinstitusjonene finner flere alternativer til å finansiere boliglån. Noen nye forslag kan være for eksempel 60 års nedbetalingstid, og at boliglån følger bolig og ikke person.
Elsie Marit Hansen,
leder i Ensliges Landsforbund, avd. Grenland

(Arkivartikkel fra 23.08.2008)