Egen leilighet – drøm eller virkelighet?

Jeg heter Joakim Løberg, er 19 år og har cerebral parese (CP). For å komme meg frem må jeg bruke rullestol.
Innendørs kan jeg bruke stokker - det har jeg trent meg opp til. Det er ikke veldig kult å måtte skrive det innlegget jeg gjør nå - men nå må jeg visst det. Hele livet har jeg vært avhengig av hjelp fra mennesker rundt meg.
Hele livet har jeg vært avhengig av at omgivelsene har stilt opp med praktisk hjelp og at omgivelsene har vært tilrettelagt for en rullestol. Det kan jeg love deg at det ikke har vært.

Vil klare meg selv

Da jeg begynte på barneskolen fantes det ikke heis eller toalett som var tilpasset en rullestol der. Jeg ble alltid en det måtte gjøres masse ekstra med. En som ikke fikk være med på det andre fikk.
Det samme skjedde på ungdomsskolen. Hallo! Alle visste at jeg skulle begynne på ungdomsskolen, men ingen ansvarlige i kommunen hadde klart å planlegge.
Hvor kult tror dere det var å være tenåring og måtte bæres eller ikke komme frem i det hele tatt? Jeg kan love dere at det ikke har kjentes godt! Heldigvis har jeg hatt og har en familie som stiller opp, som ikke gir seg og som har stått frem i media mer enn en gang for å få ting til. Det burde egentlig vært helt unødvendig. Og egentlig ganske så urettferdig for dem som ikke orker å stikke nesa si frem. Jeg er glad de rundt meg har gjort det og fremdeles gjør det!

Vil flytte for meg selv!

Jeg vil flytte for meg selv. Jeg har bodd borte på internatskole nå i 2½ år. Det har vært en god trening for å bli selvstendig og en forberedelse for å flytte i egen leilighet. Jeg gleder meg til å kunne bo alene! Hvem 20-åring gjør ikke det?
Det er bare at jeg kan ikke flytte hvor som helst. Jeg kan ikke velge hvor jeg skal bo. Jeg kan ikke velge i hvilket nabolag eller del av byen jeg vil bo i.
Hvorfor? Fordi jeg sitter i rullestol og leiligheten må være tilpasset det. Fordi jeg er avhengig av litt praktisk hjelp. Fordi jeg ikke kan komme meg på bussen. Fordi politikerene skal bestemme hvor det er mest økonomisk å plassere et bygg jeg kan bo i - hvis det i det hele tatt blir bygd noe da…

Ikke særlig kult

Hvor kult tror dere det er å være en post (og gjerne en salderingspost) hos kommunepolitikerne?
I Rådhuset sitter det mennesker som skal stemme for eller imot om jeg har en bolig jeg kan glede meg til å flytte inn i, eller om det skal bli gamlehjem istedenfor.
Jeg vet faktisk om unge funksjonshemmede som blir puttet på gamlehjem. Glem det!
Politikerne skal altså bestemme hvor jeg skal bo. Jeg ønsker selvsagt å bo i sentrum.
Da kan jeg komme meg rundt på egen hånd. Jeg jobber også litt på kinoen. Bor jeg i sentrum, kan jeg komme meg på kinoen på egen hånd. Jeg skal nok klare meg. Jeg har viljestyrke og tæl - men det er ikke alle som har det.
Kjære politikere - dere kan gjerne ta en prat med meg og andre funksjonshemmede ungdom om hvordan der er å vokse opp i denne byen her. Jeg vil gjerne fortelle dere om det – hvis dere tør å høre.
Det jeg aller mest ønsker meg til jul er å vite at jeg kan flytte i egen leilighet når jeg kommer hjem fra internatskolen. Det og en lærlingplass innen IKT. Dette er det mange som tar som en selvfølge. Jeg er optimistisk - det har jeg alltid vært. Derfor håper og tror også nå at politikerne gjør et fornuftig vedtak om bolig for funksjonshemmede!
PS: Det er lov å tenke før dere stemmer…
Joakim Løberg