Felles løft for universitet i Telemark

Høgskolen i Telemark har satt seg som mål å oppnå universitetsstatus innen 2013, enten alene eller sammen med andre.


Samfunns- og næringsliv blir stadig mer kunnskapsintensivt. Hovedmålet for høgskolens universitetsplaner er å sikre Telemarksregionen det kompetansegrunnlaget som skal til for å gi regionen økt vekst og ny utvikling gjennom tilbud om nye, forskningsbaserte master- og doktorgrads- studier.
Den desentraliserte lokaliseringen av studiestedene i Telemark - som i dagens høgskole - vil kunne utnyttes som et fortrinn. Det gir større nærhet og åpner for en bedre kunnskapsflyt mellom universitet og befolkning og næringsliv enn i mange andre regioner. Et universitet vil også knytte hele regionen enda tettere til store nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk.

Utgangspunktet er godt. Høgskolen i Telemark har i dag om lag 500 ansatte og 5 000 studenter. Til tross for sitt relativt lave folketall, har regionen en høgskole med langt flere studieplasser og større faglig bredde og tyngde enn mange av sine konkurrerende regioner. Høgskolen utmerker seg også med sin satsing på innovasjon og entreprenørskap. Blant annet har høgskolens studentbedrifter vunnet både Norgesmesterskap og Europamesterskap de siste årene. Ingen annen høgskole i Norge hadde større økning i antall registrerte studenter fra 2006 til 2007 enn Høgskolen i Telemark.

Høgskolen i Telemark har også gjennom flere år hatt et omfattende FoU-samarbeid med små- og mellomstore bedrifter i regionen.

I dag kan Høgskolen i Telemark tilby 10 mastergradsstudier. For å oppfylle de formelle kriteriene for universitetsstatus, må høgskolen i tillegg bygge ut sin kompetanse for å kunne tilby doktorgradsstudier på minst fire ulike områder. To av disse skal ha særlig regional relevans. Det første doktorgradsstudiet, innen området gass- og energisystemer, er ferdig utredet, og søknad om akkreditering er sendt til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Ytterligere to doktorgradsstudier er i all hovedsak ferdig utredet (kulturstudier og økologi) og for et fjerde studium igangsettes utredningsarbeidet nå (forebyggende helsearbeid).


For å realisere universitetsambisjonene er det ingen finansiell drahjelp å hente fra nasjonale bevilgende myndigheter. Universitetssatsingen representerer derfor et stort felles løft for høgskolen og regionen.

Flere regioner arbeider målbevisst med universitetsetablering. Den tidligere Høgskolen i Stavanger oppnådde universitetsstatus fra 2005. Det samme gjorde Høgskolen i Agder i 2007. I Prosjekt Innlandsuniversitetet, med dagens høgskoler i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer, er det god framdrift i arbeidet med universitetsetablering innen 2012. Høgskolen i Bodø har allerede fått to doktorgrader på plass. Det økonomiske bidraget fra regionale myndigheter og næringsliv i disse etableringsprosjektene er meget betydelig. Når naboinstitusjonene lykkes med sine planer for universitetsetableringer, får disse et konkurransefortrinn. Og konkurransen er allerede svært stor om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser. Telemark, med sine store utfordringer på en rekke områder, må ikke tape i denne konkurransen.
Høgskolens virksomhet har stor regional-økonomisk effekt. Som ledd i arbeidet med NOU 2000: 14, om høgre utdanning og forskning i Norge, beregnet Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) med utgangspunkt i 1998 at den regionale andelen av årsutgiftene til studentene ved Høgskolen i Telemark utgjorde 312 mill. kroner. Justert for prisindeks og for 14 % vekst i studenttallet betyr dette at studentene i 2006 bidrog med 416 mill. kroner som nettoimpuls i regional økonomi.
I tillegg kommer virkningen av høgskolens ordinære omsetning på drøye 450 mill. kroner. Samlet gir dette relativt store sysselsettingsmessige ringvirkninger i Telemark. For 1998 beregnet NIBR at de den gang 427 årsverkene i Høgskolen i Telemark genererte 512 ekstra årsverk i regionen.


Ut fra den interesse universitetsambisjonen allerede har blitt møtt med, er det all grunn til å tro at fylke, kommuner og næringsliv i Telemark ser universitetssatsingen som en nøkkelfaktor i utviklingen av regionen, og at partene vil være sentrale medspillere – blant annet i arbeidet med å sikre det finansielle grunnlaget for den kompetanseoppbyggingen som Høgskolen i Telemark trenger for å oppnå universitetsstatus. De årlige merkostnadene beløper seg til ca. 40 mill. kroner. Høgskolen selv har satt seg som mål fram til 2012 å sette av ca. halvparten av dette gjennom omdisponering og effektivisering. Samlet for 2007 og 2008 er det avsatt vel 8 mill. kroner til formålet. De øvrige 20 mill. kroner må regionen bidra med.
Det som kreves er bl.a. etableringen av et universitets-, forsknings- og kompetansefond. En fondsgruppe ledet av fylkesordføreren arbeider nå aktivt og målrettet med dette.
NHO Telemark ser med interesse på et samarbeid med Høgskolen på veg til universitet.

Dag Kjartan Bjerketvedt Gunn Marit Helgesen
Nikolai Boye
rektor, fylkesordfører,
regiondirektør