Justisminister Storberget – en sikkerhetsrisiko?

Statsråden har mange utfordringer. Strafferettskjeden er justisministerens ansvar. Det å ha en helhetlig tankegang rundt leddene i kjeden er tydeligvis ikke lett. Da Storberget overtok som Statsråd uttalte han at Kriminalomsorgen skulle være hovedsatsingsområdet innen strafferettskjeden.

Med dette skapte han utrolige høye forventninger blant de fengselsansatte. Håp om at fengslene i landet endelig skulle bli et prioritert området. Har Storberget innfridd? Svaret er et soleklart NEI. Jeg skal her forklare hvorfor:

La det være helt klart; forbrytelse og straff er sammensatt og komplisert. Dessuten foregår mye straffegjennomføring bak høye murer og ansatte er bundet opp gjennom sin taushetsplikt. Vi blir derfor en lite synlig gruppe f.eks. sammenliknet med Politiet.

Kriminalomsorgen er et like viktig ledd i justissektoren som alle andre. Men, sett med politiske øyne, er man ikke lette å "selge." Her om dagen forklarte en stortingsrepresentant meg at han ble provosert bare av navnet: Kriminalomsorgen.

Vedkommende mente at samfunnet også blir provosert over hvordan norske fengsler omtales i media, og at det var altfor lite fokus på de pårørende til kriminalitetens mange offer. Dette har den folkevalgte muligens helt rett i. Jeg nevner dette for på den måten å vise hvilke utfordringer Statsråden har.

Kriminalomsorg kan vanskelig gjøres til en populistisk sak. Min påstand er allikevel at samfunnet lider over for lite fokus på fengselsnorge. Sett i et sikkerhetsperspektiv!

Da Storberget satt i opposisjon, var han en stor motstander av "løslatelse før tiden " som tiltak brukt for å redusere soningskøen. Faktum er at ingen justisminister har brukt nettopp dette tiltaket så aktivt som Storberget.

Når man samtidig øker fengslenes kapasitet ved å dublere antall innsatte på cellene, sier det seg selv at soningskøen krymper. Dette gir Statsråden seg selv honnør for gang på gang.

Jeg håper at Storberget ser at dette har skjedd som følge av rent dugnadsarbeid av de fengselsansatte. Og når arbeidsmengden øker uten at det brukes ressurser på flere etatsutdannede betjenter, sier det seg selv at sykefraværet blir relativt høyt.
Dette går igjen utover sikkerheten ved anstaltene.

Politiet skriker over seg når stillinger står ubemannede eller at man mangler et visst antall tjenestemenn på jobb. Det vises til at ca. 20 av rundt 10 000 stillinger blir dekket av personer uten Politifaglig bakgrunn.

At det ropes høyt er forståelig, men sett i søkelyset av dagens situasjon i fengselsnorge, er det merkelig at media ikke bryr seg om å sette søkelyset på den situasjonen. Her viser en undersøkelse at mellom 400 og 600 personer fungerer som ekstrabetjenter uten etatsutdanning.

Dette i en etat som har ca. 2300 uniformerte stillinger. Disse ufaglærte er satt til å passe på og veilede mange av dem som dere i riksmedia ynder å kalle Norges farligste mennesker. Er dette sikkerhetsmessig forsvarlig? Og hvorfor er det ingen politiske partier som bryr seg. Personlig tror jeg det har en sammenheng med hvem som er vårt publikum.

I forbindelse med stortingsmeldingen som omhandler kriminalomsorgen har Statsråden utelatt å ta hensyn til en hel faggruppe som påpeker trender i samfunnet som på sikt kan gå ut over sikkerheten til blant annet de tilsatte i fengslene, men også samfunnet generelt.

Det er helt klart prisverdig av justisministeren å tenke nytt, der det tenkes nytt kan. Norge er fra før kjent for å drive en relativt liberal straffegjennomføring. Det kan tenkes at mange innsatte og samfunnet er tjent med at flere straffedømte raskere overføres til de såkalte åpne soningsalternativene. MEN, og dette er mitt hovedpoeng, det er også et økende antall innsatte i Norge som trenger strengere rammer enn i dag.

Kriminelle nettverk fra landene i Balkan har siden begynnelsen av 90-tallet dominert ulike deler av den kriminelle virksomheten i Norge. I tillegg, også som følge av EU-utvidelsen, har Norge de senere årene i økende grad stiftet bekjentskap med mer eller mindre organiserte kriminelle fra Øst-Europa, særlig Polen og Litauen.

De kriminelle gjengene og det organiserte ransmiljøet har stått for den mest utfordrende organiserte kriminaliteten i landet de siste årene. De kriminelle gjengene med fremmedkulturell bakgrunn, har over en periode på nærmere 20 år stått bak svært mye alvorlig kriminalitet, da kanskje spesielt i Oslo-området.

Dette er kriminelle som krever helt andre rammer enn de åpne alternativene innen straffegjennomføring. Og en ting er klart, ifølge trendrapporter fra Politidirektoratet, denne type kriminelle er økende i antall.

Vurderingen av i hvilken grad samfunnshensyn skal gå foran hensynet til enkeltindividet, må være basert på en farlighetsbetraktning. Det må være en proporsjonalitet mellom antatt risiko og de sikkerhetstiltak man velger å benytte.

Skal dagens Kriminalomsorg lykkes må vi evne å tenke to tanker samtidig. Vi skal ta vare på de innsatte som ønsker å gjøre noe med sin kriminalitet og vende tilbake til samfunnet som lovlydige borgere. Vi skylder også samfunnet at de skal få være trygge. Derfor må dagens åpne fengsler bemannes opp slik at vi klarer å forebygge ny kriminalitet og avdekke brudd.

Det skal være kort vei tilbake til et lukket regime. Videre må dagens lukkede fengsler bemannes opp slik at skadevirkningene av isolasjon kan reduseres. De kriminelle som satser på kriminalitet som levebrød og yrke, som ikke vil endre sin atferd, de skal i prinsippet ikke ut i samfunnet før de respekterer samfunnets normer og regler eller før de har sonet dommen ferdig. Om fengsel ikke nytter med tanke på rehabilitering så nytter det om ikke annet til samfunnssikkerhet.

Justisministeren skal ha honnør for å ha klart å redusere soningskøen, selv om flere av køaviklingstiltakene er i strid med hva han selv påpekte da han var i opposisjon. Dette ser Statsråden selvfølgelig også selv.

De litt over femti anstaltene i Norge sliter i dag med stramme rammer og økende antall ufaglærte ansatte. Kjøretøyer brukt til fremstilinger av innsatte har generelt meget lav standard sett i et sikkerhetsperspektiv. Man har heller ikke klart å endre reglene for parkering av tjenestebiler, slik at de kan parkere der det er mest hensiktsmessig ved fremstillinger av innsatte.

Tiltak kan alltid forbedres, også tiltak som generelt fungerer tilfredsstillende. Dette må skje på kontinuerlig basis. Det er vesentlig i alt sikkerhetsarbeid. På enkelte områder innen kriminalomsorgen bør sikkerheten forbedres betraktelig.
Sikkerhet handler om forventninger og omkostninger. Kjære Statsråd, tar du regningen?