Kan vi utrydde arter?

Tom Reichelt hadde et innlegg i Varden før jul der han stilte to spørsmål.
1. Hva skal vi med bjørn og ulv, har vi behov for disse skapningene?
2. Hvordan vil et Norge med masse bjørn og ulv fungere for folk og fe?
Begge er gode spørsmål og det er viktig at de blir stilt. Tom Reichelt gikk rett på sak og slik skal det være.
Mennesket er, på lik linje med alle andre arter, fokusert på sitt eget vé og vel og det er helt naturlig. Vi var engang en liten og sårbar art, men vi var så heldige å utvikle en såkalt høyere intelligens som ble årsaken til vår suksess. Derfor har vi som art har overlevd og klart oss så bra – så bra at vi "ble mange, fylte jorden og la den under oss" for å sitere 1. mosebok. Men ved dette "overherredømmet" har vi samtidig tilranet oss en forferdelig makt, en makt som vi har brukt til å utrydde mange andre arter og endre naturen i en slik grad at vi har satt oss selv i fare. Det i seg selv burde være en tankevekker.
Vi påberoper oss å ha "moral", men burde denne moralen kun innbefatte oss selv eller burde vi omsider innse at vi sitter med jokeren i spillet om livet på jorden? Burde vi spørre oss selv om vi "har bruk for" andre arter eller burde vi omfatte disse med respekt og gi dem rom til å leve og utfolde seg? Har vi etisk belegg for å utrydde arter som vi ikke har "behov for"? Er det riktig av oss å skalte og valte med våre medskapninger etter vårt eget forgodtbefinnende? Dersom vi mener at vi er i vår fulle rett til å utrydde arter vi ikke mener vi "har bruk for" er det fritt frem.
Egoisme kjenner, som de fleste av oss vet, ingen grenser; men hvor egoistiske synes vi egentlig vi har rett til å være? Dersom vi ønsker oss en artsfattig klode er det bare å holde frem slik vi stevner, vi skal nok lykkes. Kunnskap er nøkkelen. Uten kunnskap om hvordan naturen fungerer og hvordan arter er avhengige av hverandre går vi til grunne.
Men ville vi greid oss bra uten ulv, bjørn, gaupe og jerv? Det ville vi nok, vi hadde bare vært nødt til å tynne mer ut blant byttedyrene. Men ville vi blitt lykkeligere av den grunn?
Tom Reichelt spør: "Når bestanden av bjørn og ulv vokser, er det da greit at de fortrenger oss?" At de store rovdyrene skulle fortrenge oss er utenkelig, mennesket er det farligste dyret som finnes. Det er også utenkelig at "turski, telt og fiskestang skulle plasseres på museum for godt" slik Reichelt antydet. Folk går også på tur i land der rovdyrene har fritt leide Og det er ikke slik at ulv og bjørn lusker rundt og bare venter på en anledning til å sette tennene i menneskekjøtt. Faktum er at disse dyrene er mer redd oss enn vi er redd dem. Rovdyrene våre er svært menneskesky hvilket våre beste naturfotografer kan bekrefte. NRK's Trond Berg har prøvd å filme både ulv og gaupe og oppdaget at det var et sant slit å komme innpå disse dyrene. Og Lars Monsen har møtt utallige bjørner og trengte bare å skyte i selvforsvar én eneste gang. Den bjørnen han måtte skyte var en isbjørn, den farligste av alle bjørner. Alle de andre greide han å skremme vekk.
Hvis vi skulle utrydde farlige dyr burde vi konsentrere oss om kyr, for de tar langt flere menneskeliv enn rovdyr. Men det "dyret" som er aller farligst for mennesker er andre mennesker – så burde vi ikke likegodt utryddet mennesket? Det er selvfølgelig en absurd tanke men burde allikevel være en tankevekker for oppegående folk.
Vi liker å tro at vi er tenkende og moralske vesener, men la oss da bruke vår tanke og vår moral også når det gjelder våre medskapninger.
Lizzie Putnam