Kunnskap om klima må føre til handling

Å anklage miljøbevegelsen og tusenvis av forskere for å ha en intensjon om å profitere på klimaspørsmål blir krenkende, uansvarlig og er til å gråte av. At politikere ikke tar til motmæle kan gi grobunn for en usikkerhet verden ikke fortjener og ikke har tid til. Mennesker og natur i andre deler av verden trenger handling. De virkelige «klimaprofitørene» i Norge finner man blandt de som ikke vil redusere den oljebaserte delen av økonomien eller de som heller ønsker noen grader varmere i Norge, så det blir litt færre dager med isskraping på bilvinduet.
Vitenskapen har svært strenge kriterier for hva som publiseres og aksepteres som vitenskap og kunnskap. I spørsmålet om klimaet er i endring og om menneskelig aktivitet er den vesentlige årsaken til økt global oppvarming er det imidlertid stor vitenskapelig konsensus i dag. Innvendinger om at effekten fra solflekker, aerosoler og andre faktorer ikke er godt nok ivaretatt i IPCCs rapporter er i stor grad overdrevet eller grunnløs kritikk. Og dersom lite solaktivitet har bidratt til lavere temperaturer må vi være glade for det, men hva når solaktiviteten tar seg opp igjen om 1- 7 år og CO2-nivået fortsatt øker? Er klimaskeptikerne klare for å gamble på konsekvensene?
Det kan likevel være god grunn til å ta kritiske røster fra seriøs klimaforskning på alvor, ettersom klimasystemet er komplekst og i endring. Dette rokker likevel ikke ved de viktigste hovedkonklusjonene til IPCC om at klimaet er i endring og at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til de endringene vi nå ser. Jordkloden er et økosystem i fin balanse, og 2 grader temperaturøkning høres kanskje ikke mye ut. Men dagens økning av klimagasser i atmosfæren går 20 ganger raskere enn de raskeste av de observerte naturlige endringene.
Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning og met.no har gått sammen for å rydde opp i noen myter og misforståelser om klima på www.cicero.no. Siden anbefales til alle.
I de senere år har det imidlertid kommet en annen type kritikk av IPCC, som går på at panelet er for konservative og bygger på allerede utdatert forskning. På en klimaforskningskonferanse i København våren 2009 presenterte derfor over 2.500 klimaforskere nyere kunnskap som et tillegg til IPCCs rapport. Delegatene hevdet i slutterklæringen fra konferansen at de mest pessimistiske anslagene for havnivåstigning og raske temperaturendringer allerede i dag var oppfylt eller overoppfylt, og at risikoen for at vi krysser kritiske og irreversible vippepunkter i klimabalansen øker betydelig.
Man kunne ønske det var en populistisk slutterklæring basert på kortsiktig profitt-tenking og laget av klimainvestorer, slik skribenter i telemarkaviser har gitt intrykk av de siste ukene.
Men jeg tror vi må ta til oss sluttærkleringa som en oppfordring til å øke bevisstheten vår om at jorda er ei lita kule i universet med klimafeber og begrensede ressurser. Og det går noen fantastiske og rare skapninger som heter mennesker der. De har bygd opp samfunnet sitt på vitenskap. Men når de blir fortalt av vitenskapen at alt det vitenskapen har gitt dem, nå kan «utslette dem»,- så velger de å ikke tro det. Regjeringen kjører på med stø kurs.
Når ny kunnskap ikke leder til ny handling har det ikke foregått læring. Er det for sent å lære?
Miljøpartiet De Grønne
ved klimaprofitør Endre Løwe