"Relativ verdi"

Angående Finn N. Hansens leserinnlegg i Varden 02.03.07 vil jeg gjerne få lov til å imøtegå hans generalisering av kunst som påfunn av håpløse ideer og spekulasjon. Verket "Relativ verdi" er utgangspunktet for hans argumentasjon, og forholder seg til problemstillingen i hans innlegg om innholdet i kunst, men med en diametral motsatt idé om hva som er kunstens rolle i vår tid.
Jeg oppfatter Hansens utspill som at han tar utgangspunkt i kunst som et positivt tiltak, slik man noen ganger kan se byråkratiet bruke kunst og kultur som politisk virkemiddel - som et pedagogisk redskap, og ideen om dette som ufarlig underholdning.
Intensjonen bak "Relativ verdi" var å produsere et kunstverk med en udiskutabel verdi på 100.000 norske kroner, ved at selve verket bestod av ekte penger og hadde en reell verdi selv før diskusjonen om kunstnerisk kvalitet og innhold ble lagt til tolkningen av verket. Utført som en collage på linlerret strukket over en blindramme på 200 x 400 centimeter, hadde verket i seg selv en monumental effekt. Den lette komposisjonen av sedler var tilfeldig montert utover billedflaten med et dekorativt uttrykk samtidig som sedlene kunne identifiseres som virkelige 100-lapper. Disse grepene i seg selv er relaterte verket til maleritradisjonen generelt og mer spesifikt til en retning som Pop Art og begreper som "readymade" og "appropriasjon" og kunstnere som Andy Warhol og Marcel Duchamp spesielt. Dette er veldig enkel kunstnerisk retorikk som i tillegg plasserer verket i en tradisjon i opposisjon til ideen om at kunst har en opphøyet verdi.
Det aktuelle kunstverket utfordret spesielt idéen om et verks funksjon som en verdigjenstand i økonomisk forstand, samtidig som det presenterte media for en absurditet ved at de ble forevist et arbeid som de kunne bedømme, beskrive og formidle uten nødvendig bakgrunnsinformasjon eller nødvendige kunstneriske tolkningsmodeller. Samtidig finnes det i kunstteorien en diskusjon rundt gallerikonteksten som en lukket sfære, eller hva som måtte være forholdet mellom denne hvite kuben eller verden utenfor.
Da "Relativ verdi" ble utsatt for vandalisme og tyveri av lerretet med sedlene, hadde dette en nyhetsverdi som hvilket som helst annet innbrudd, men det bidro også til at diskusjonen rundt verket som verdigjenstand, kunstverk eller hypotetisk eksperiment og vedrørende kvaliteter, gikk utover den lukkede kunstkonteksten og fikk ulike praktiske og juridiske implikasjoner i tillegg til de rent kunstneriske aspektene.
Vedrørende Hansens etterlysning av kunstvitere som vil avskrive arbeidet, er det hans dilemma at jeg nettopp kaller spaden for en spade - dog en litt dyrere spade, men at den samtidig åpner opp for ytterligere debatt rundt sin natur. Eventuell kunstnerisk verdi oppstår først i annerkjennelsen eller avskrivingen av kvalitetene i verket, samt vurderingen av strategien for verkets introduksjon og presentasjon til publikum. Det er opplagte referanser og føringer i arbeidet som en kunstkjenner vanskelig kan se bort fra uten å fornekte etablert akademisk praksis, og slik kan verket plasseres i den gjeldende kunstdiskursen, selv før spørsmålet om kvalitet blir tatt opp. Men når man kommer dit, skal det innrømmes at dette er en interessant utfordring for en billedkunstner, nemlig hvordan man kan skape et kunstverk med forskjellige innganger til tolkning, en interessant og utfordrende estetikk, samt imøtegå kritikk som en levende dialog mellom verk og fortolker.
Som billedkunstner finner jeg selv disse problemstillingene utfordrende og interessante. Min holdning til kunst spesielt er en åpen aksept av ideer som kan relatere seg til kriteriene vi har fra kunsthistorien og den større debatten - inkludert moral og etikk, og deretter gjøre en kvalitetsvurdering ut i fra resultatet av betraktninger og inspirasjon som kunstverket genererer.
Jan Christensen

Publisert fredag 11. desember 2009 kl. 20:36.