Sussi fast ansatt på sykehjemmet

Kjæledyr på sykehjem er av betydning for menneskets fysiske og psykiske helse

Jeg leser i Varden av 28. november 2009 at pusen Sussi har fått fast jobb på sykehjemmet i Siljan. Sussi er en omplasseringskatt fra Redd Dyra og er nå til glede for de eldre men mest for 87 år gamle Synøve .
Dette er et flott tiltak av sykehjemmet og bør utprøves andre steder. Det er mange årsaker til det:
Hvert år kommer det stadig flere vitenskapelige rapporter og praktiske erfaringer som viser at dyr er viktig for helsen vår. Vi får en bedre livskvalitet med kjæledyr. En har holdepunkter for at sjansene for å overleve et hjerteinfarkt er klart bedre om man har en katt eller hund å kjæle med. Studier har vist at blodtrykket og pulsen synker når man kjæler med dyret, til et nivå man ellers bare når etter flere uker med avslapningsøvelser. Katter er eksperter på både å gi og motta berøringer - ved at de stryker seg inntil oss, slikker oss, og maler når vi stryker dem mykt over pelsen. I vår del av verden er det altfor lite fysisk kontakt mellom mennesker. Dette viktige biologiske behovet hjelper mange kjæledyr oss med å dekke. I tillegg er en harmonisk katt det mest rolige og avstressende vesen man kan tenke seg.
Undersøkelser i England av vanlige mennesker som skaffet seg en ny katt eller hund, viste at disse fikk færre av de daglige småproblemene som hodepine, forkjølelse, småbekymringer, søvnproblemer, dårlig fordøyelse etc. enn de hadde tidligere
Omfattende studier i barnepsykologi viser at katter og andre kjæledyr fungerer som gode kamerater for barn. Barn med kjæledyr er mer populære blant skolekameratene enn andre barn, og de synes også selv at de fungerer bedre sosialt. Dyr stimulerer til og gir barna erfaring med omsorg. Barn som har kjæledyr utvikler en bedre evne til å tolke ikke-verbale kommunikasjonssignaler hos mennesker. Dette lærer de ved kontakt med dyrene. En annen studie viste at barn som har kjæledyr utvikler et bedre selvbilde enn andre barn. I sin omgang med dyret lærer barna selvtoleranse og selvkontroll.
Ikke minst gamle på sjuke- og aldershjem vil ofte sette stor pris på å ha en katt eller hund på avdelingen. Dette er dessverre langt mindre vanlig i Norge enn i mange andre land. Personalet har ofte mange motforestillinger. Dersom man planlegger dyreholdet godt, kan det fungere aldeles utmerket, også på skjermede enheter for aldersdemente. De gamle har ofte hatt dyr tidligere i livet, og vil ofte kommunisere lettere med en hund eller en katt enn med andre mennesker. Personalet har altfor liten tid til å sette seg ned og prate med beboerne. Erfaring viser imidlertid at arbeidsmiljøet blir triveligere også for personalet når det er dyr på posten.

Bodil Eikeset
Leder Norsk Huskattforening http://norskhuskattforening.net

Publisert onsdag 16. desember 2009 kl. 16:52.