annonse

Dramatiske dager 1942, Del 1

Quisling tukter gjenstridige lærere
Vinteren og våren i 1942 er kanskje den mest dramatiske periode i vår okkupasjonshistorie. I disse "museumstider" kan det være på sin plass å friske opp våre historiekunnskaper. Med pump og prakt ble Quisling utnevnt til ministerpresident. Det skjedde på Akershus den 1. februar i 1942. De fremste tyskere i landet med Terboven i spissen var møtt fram. De så på det hele som en farse. Men motstandsbevegelsen var redd for at Quisling nå fikk høve til å realisere sine planer om et nasjonalsosialistisk Norge. Og det var akkurat det han også gikk i gang med.
I sitt første statsråd 5. februar gav han to lover som vakte spontan avsky og forbitrelse. 1. "Lov om nasjonal ungdomstjeneste".
Fra 10 til 18 år skulle alle gutter og jenter for sin nasjonale oppdragelses skyld ha plikt til å tjenestegjøre i Nasjonal Samling Ungdomsfylking. Forbildet var Hitlerjugend og Bund Deutscher Mädel.
2. "Lov om Norges Lærersamband".
Lærerne skulle ikke bare tvangsorganiseres. De skulle "på en positiv og aktiv måte skape forståelse for Nasjonal Samlings livs- og samfunnssystem". Gjennom lærersambandet skulle de skoleres slik at de kunne "oppdra barn og ungdom i den sanne NS-ånd." Ingen var i tvil om sammenhengen mellom disse to lovene, og alle konsekvensene det ville få om dette skulle lykkes for nazistene.
Samtidig og i forståelse med hverandre reiste kirken og lærerne seg til kamp mot nazifiseringen. Kirkens kamp blir ikke opptalt her. Heller ikke kvinnene som sendte mellom 200.000 og 300.000 protestbrev til Kirke- og undervisningsdepartementet.
Den gang var det til sammen ca. 14.000 lærere i folkeskolen og den høyere skolen. Mer enn 12.000 av dem skrev under med fullt navn likelydende protestbrev som ble sendt departementet. Brevet begynte slik: "Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp for NS" ungdomstjeneste – ". Og til slutt: "- finner jeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet."
Lærerne fikk ikke utbetalt lønn i mars, men i denne sammenheng var det en bagatell. NS" fylkesførere fikk ordre om å sette opp lister over de "verste drittlærerne" som burde arresteres. Det skulle arresteres 1.000 lærere i Sør-Norge som skulle sendes på tvangsarbeid til Nord-Norge. Quisling regnet med et visst frafall pga sykdom og lignende. "For den gode saks skyld" gav han derfor ordre om å arrestere 1.100.
Arne Nygaard, Stathelle


(Arkivartikkel fra 10.04.2007)
Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.