annonse

Flere kjørefelt redder ikke liv

SIKKERHET: SIKKERHET: Flere kjørefelt på E18 redder ikke flere liv, mener artikkelforfatterne. (Foto: )

Samferdsel

I trafikksikkerhetsdebatten får vi ofte høre at firefelts motorveier er løsningen på problemet. Dette er i beste fall en myte. Andre tiltak – som midtrekkverk på eksisterende veier, utbedring av ulykkespunkt og mer trafikkovervåking – er langt rimeligere og kan gjennomføres raskere slik at flere liv blir spart.
Alternative tiltak er relevant i debatten om utvikling av E18 fra Langangen til Grimstad.

Statens vegvesens analyser viser at bygging av firefeltsvei på denne strekningen vil koste mellom 16,0 og 17,8 milliarder kroner, avhengig av trasévalg. Basert på tilsvarende analyser kan vi anslå at utbedring av veien med midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak vil koste mellom 2,5 og 3,5 milliarder kroner. Kostnadsforskjellen er enorm. Dersom vi satser på utbedring og trafikksikkerhetstiltak istedenfor firefeltsvei, blir det mye penger til overs som kan brukes til å sikre en større del av veinettet. Samtidig vil det gå mye fortere å utbedre en vei framfor å bygge en ny firefelts motorvei. Da redder vi enda flere liv.

Undersøkelser fra SINTEF og det svenske forskningsinstituttet VTI indikerer at to-/trefeltsveier med midtrekkverk gir om lag samme reduksjon i antall drepte og hardt skadde som firefeltsveier. Ifølge SINTEF kan reduksjonen til og med være større på to-/trefeltsveiene fordi farten er lavere her enn på firefeltsveiene.

Et viktig ankepunkt mot motorveier er at de genererer mer veitrafikk. Blir det raskere å kjøre, påvirker det valg av reisemiddel, i privatbilens favør. Den totale transportmengden vil også øke, bl.a. fordi det blir attraktivt å pendle over lengre strekninger. Det er gjennomført mye forskning på dette, spesielt i Storbritannia. Transportøkonomisk institutt har nylig skrevet en rapport som også konkluderer med at veibygging gir mer trafikk. Naturvernforbundet er opptatt av at denne trafikkveksten er en stor trussel mot både klima, luftkvalitet, naturmangfold, jordvern og støy. Samtidig er det viktig å understreke at trafikkveksten også truer trafikksikkerheten. Den økte trafikken som følge av nye motorveier forplanter seg til hele veinettet i området, også til lokalveiene. Når trafikken på en vei vokser, stiger også ulykkesrisikoen per kjøretøy.

Statsbudsjettet for 2009 slår fast at trafikkveksten spiser opp mesteparten av nytten av trafikksikkerhetstiltakene som gjennomføres i perioden 2006-2009. Tiltakene vil isolert sett gi 130 færre drepte eller hardt skadde, men tallet reduseres kraftig fordi trafikkveksten fører til 90 flere drepte eller hardt skadde. Dette bør være et tankekors.

Debatten om E18 gjennom Telemark og Aust-Agder bør nå handle om hvordan vi kan redusere trafikkulykkene og samtidig bedre miljøet. En løsning som innebærer opprusting av dagens vei med midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak – eventuelt kombinert med bygging av ny to-/trefeltsvei på kortere delstrekninger – vil være svært bra for trafikksikkerheten, uten at det er en trussel mot klimaet. Og det blir små naturinngrep og lite nedbygging av jord.

En slik løsning blir mye rimeligere enn å bygge ny firefeltsvei. Av de 13-14 milliarder kronene vi da sparer, kan f.eks. 3-4 milliarder brukes til ekstra trafikksikkerhetstiltak, bedre veivedlikehold og flere gangveier og sykkelveier i resten av Telemark og Aust-Agder. Da har vi fortsatt 10 milliarder kroner igjen som kan brukes til å få fart på arbeidet med en ny jernbane fra Porsgrunn til Kristiansand via sørlandsbyene, noe som vil gi et kraftig løft for kollektivtrafikken.

Det handler om å ta trafikksikkerhet og miljø på alvor. Da må vi prioritere riktig.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund Tormod Svartdal, leder i Naturvernforbundet i Telemark


(Arkivartikkel fra 11.11.2009)