Gaupe og sau - det er plass til begge

Jeg noterer med overraskelse og forundring fra Aftenposten at gaupebestanden skal reduseres med 149 dyr ut av en antatt bestand på mellom 549 til 477 dyr. Altså en reduksjon på ca 30 % av en heller sjelden dyreart. I disse nyttårstider har jeg prøvd å filosofere hvorfor myndighetene ønsker å desimere bestanden til et absolutt minimum.
Av Norges ca 300.000 km2 har gaupa et leveområde på rundt 100.000 km2. Dette er fordelt på omtrent 500 individer, dvs. ca 90 familiegrupper eller ca 350 dyr etter avskyting. Man må konstatere at dette er sjeldne individer og det er svært få som noensinne har observert gaupe i fri tilstand. Jeg har heller ikke registrert at gaupe noensinne har angrepet mennesker - altså må vi kunne konkludere at gaupe ikke er noen fare for befolkningen
Hva med jegerne – vel for noen er gaupa en «konkurrent». Gaupa har rådyr på hovedmenyen, men bestanden av rådyr kan tåle en langt større stamme av gaupe. I områder med mindre bestand av rådyr kan tettheten av gaupe være relativ stor og man må anta at gaupa der har gått over til andre byttedyr som hare og rev. Reven har ingen andre naturlige fiender enn gaupe og ulv. Ved ettertanke bør småviltjegere ha i bakhode at gaupa kanskje er en bedre regulator til å forvalte naturen enn oss.
I min uvitenhet sitter jeg igjen med landbruksmyndighetene – altså staten som forvalter av sauenæringen. Det enkleste ville være å utrydde all rovdyr, men på grunn av myndighetenes forpliktelser må man gjøre det nest enkleste – holde bestanden på et minimum og håpe på at færrest sau blir gaupemat i løpet av beitesesongen.
Dette handler om forvaltning og etikk. Er det noe myndigheter generelt og det moderne menneske spesielt ikke er i nærheten av å mestre, er det forvaltning av ressurser og miljø.
Det blir i mai hvert år sluppet ut ca 2 mill sau på utmark for innsanking i september med et håp at flest mulig har overlevd sommeren. Når man vet at et lam i begynnelsen av sesongen veier ca 4 kg og i all hovedsak er avlet for å produsere mest mulig kjøtt og ull ikke for å være best mulig rustet til å klare seg i naturen, er dette meget enkel tilgang på mat for både rovfugl og rovdyr. Rovdyr og rovfugl er som oss mennesker, de forsyner seg der de bruker minst mulig energi. Tar man i tillegg med at sau (lam) ikke har vernefarge og heller ikke har naturlige instinkter for å unngå rovdyr sier det seg selv at det må bli til dels store tap.
Som skattebetaler og som indirekte bidragsyter til landbruksmyndighetene tar jeg meg den frihet å foreslå følgende tiltak
1. All sau som skal beite i utmark skal regionvis samles i store flokker.
2. All sau skal ha oppsyn av gjetere.
3. Gjetere skal være utstyrt med dresserte gjeterhunder og GPS hvis nødvendig.
4. All sau skal etter endt sesong leveres til saubonde ved definert utleveringsplass.
Hva vil dette koste?
Ved et slikt tiltak vil man anta at tap av sau vil bli vesentlig redusert. Jeg forstår at i sesongen 2008 ble det utbetalt erstatning for tap av 9000 sau på grunn av gaupe. Tar man også med tap av sau som skyldes bjørn, ulv, jerv og ørn, snakker vi om store tall. I tillegg har vi sau som av andre årsaker forsvinner uten sikker dokumentasjon.
Vi snakker om gjeting i en periode av 3-4 måneder, altså fra mai/juni til august/september. Jeg antar at dette vil være et arbeid som er attraktivt for pensjonister og studenter.
Dersom man fordeler sauene i flokker på 1000/2000 dyr ut av ca. 2 mill. sau, vil man få anslagsvis 500/1000 gjeterlag, og så kan man fabulere hvor mange gjetere man trenger per lag.
Kostnaden vil være lønn til gjetere minus utbetaling av erstatning og gevinsten vil bli som følger.
1. Rovdyrkonflikten dempes
2. Byttedyr skal i større grad bli regulert av rovdyr – og mindre grad av jegere
3. Lisensjakt og kvotejakt skal baseres på en bærekraftig stamme av rovdyr og ikke på den uverdige uttak av rovdyr som vi har i Norge i dag. Et eksempel er avlivning av jervehvalper i hiet.
4. Norge som skal være verdens beste land å bo i, kan således kunne vise omverden og befolkningen i Norge at den har en etisk og forvaltningsmessig standard til å ta vare på både husdyr og dyr som lever i naturen.
Jeg vil være takknemlig om de bestemmende myndigheter kan gi meg et svar.

Nils Fredrik Høyer,
Skien

Publisert torsdag 21. januar 2010 kl. 04:00.
Sist oppdatert torsdag 21. januar 2010 kl. 08:48.