annonse

Arven etter Rachel

: (Foto: )

Rachel Trovis måte å hjelpe på møter kritikk, og treffer det mennesket i Telemark som er mest anerkjent og elsket. Ikke bare har hun sørget for at 20.000 fattige barn i Manila har fått skolegang. Hun har drevet barnehjem, kommunehus og vært arbeidsgiver. Hun er vår Mor Teresa.

Facebook-knapp kommer her

85-åringen er ikke lenger i form, og kan neppe dra tilbake til Filippinene igjen. «Ingen av oss kan erstatte Rachel», sier Jostein Gjærum som skal videreføre arbeidet i Manila.

Ikke har hun satt krav om egen vinning, ikke har hun tatt opp lån. Alt har vokst ut av to omsorgsfulle hender og et kristent hjertelag. Hun blir raskt et hverdagsmenneskets motstykke til overadministrerte hjelpeorganisasjoner.
Derfor kom også rapporten fra driverparet Kleven. De er kritiske til hvordan arbeidet skal drives på Rachels måte, særlig med de store sykehusplanene som nå foreligger. De ønsker seg en demokratisk og profesjonell organisasjon.

Det er ingen god følelse når det blir stilt kritiske spørsmål til noe som i utgangspunktet er så enkelt og hjertevarmt. Likevel skylder vi Trovi at hennes livsprosjekt blir videreført på en ryddig og forsvarlig måte.
Hennes måte kan ikke automatisk arves. Det passet i sin tid og til henne som person, men vil neppe være måten å drive videre på.
Rachels etterkommere får en vanskelig oppgave. Den er til for å løses. Og det bør vi hjelpe dem med å få til.
 

Anne Spånem, kulturredaktør Varden