annonse

Hvorfor har ingen reagert?

LEDER
LEDER: Skrevet av sjefredaktør Tom Erik Thorsen.
REFERAT-FORVIRRING
REFERAT-FORVIRRING: Når Skien kommunes politikertopper har hatt møter om utvikling av de største byggene i byen har det meste vært unntatt offentligheten. Ordfører Hedda Foss Five lovet i kontrollutvalget at det skal legges fram referat fra møtene som er holdt i fjor. Men referatene finnes ikke. alle (Foto: fredrik Nordahl)

LEDER: En samlet ledelse i Skien kommune har systematisk undergravd helt sentrale prinsipper for demokrati og forvaltning. Hvordan har dette kunnet skje?

Det begynte nokså tilforlatelig: Den 15. desember 2016 vedtok bystyret i Skien å opprette en såkalt styringsgruppe for formålsbygg, hvis hensikt er å være «overordnet styringsgruppe for plan for tomtevalg av formålsbygg i Skien». Det framgår klart og tydelig at «ordfører er styringsgruppas leder, og rådmannen forelegger alle spørsmål vedrørende lokaliseringer/relokaliseringer for styringsgruppa før endelig behandling i hovedutvalg og bystyret».

I den såkalte styringsgruppen sitter, foruten ordføreren og rådmannen, gruppeledere for alle politiske partier og hovedutvalgslederne i fire hovedutvalg. Dertil møter assisterende rådmann og kommunalsjefene.

Altså alle som betyr noe i politikk og administrativ ledelse, enkelt oppsummert.

Tillat meg å presisere med en gang: Dette er ikke ulovlig. Det kan til og med hende at man kan argumentere for at organets formål er fornuftig.

Men det er det ikke.

Og det kan ikke være tvil om at måten dette har fungert på er klart i strid med kommuneloven. Soleklart ulovlig, slik jeg tolker lovverket. Og åpenbart alvorlig. Dette framgår klart når man ser på referatet rådmann Ole Magnus Stensrud skrev den 26. januar i år. Altså samme dag som kontrollutvalgets møte ble avholdt. Der ordføreren hevdet at det fantes referater fra møtene som skulle legges fram.

I referatet framkommer det at administrasjonen har benyttet møtene til «å presentere formålsbyggene som er under planlegging». Altså sykehjem, Ibsen-bibliotek, barnehage, Landmannstorget og Smieøya.

Styringsgruppen «gikk gjennom aktuelle tomter». Det er blitt orientert om tomtekjøp i Kverndalen og riving av Skien sykehjem på Falkum. Det er blitt presentert et «konsept» for et nytt sykehjem og tre «sentrumsnære tomtealternativer». Det ble – og her er det bare å holde seg fast – presentert «forslag til politisk behandling».

Det er orientert om «videre fremdrift og forslag til politisk behandling» for en barnehage. Det er blitt «orientert om at tilbydere har presentert sine forslag» til nytt bibliotek. Det er blitt «informert om forslag til studietur for formannskapet». Endog såpass detaljert at det ble opplyst at pressen kunne være med på studieturen.

Det er blitt gitt «en vurdering av bygningene» og «tiltak som er iverksatt» i Odinsgate.

Det er blitt «orientert om at det kanskje kommer politisk sak om salg» av Smieøya og hvor mange potensielle kjøpere det er (det var to).

Det er blitt gitt «informasjon om nytt behov for nye lokaler for legevakt».

Det er gitt en «presentasjon av fire alternative lokaliteter» for Ibsenbiblioteket. Altså Skien brygge, Kulturkvartalet/Ibsenhuset, Smieøya og Meierikvartalet og «orientert om videre prosess og behandling».

Om «boformer» er det blitt «orientert om» Odinsgate, anbud på midlertidige boliger, et «mulig nytt prosjekt» og kvalifiseringsboliger. Det er blitt «orientert om status for forhandlingene» om Skien brygge.

Det er blitt «orientert om nytt sykehjem», som i referatets siste punkt, er blitt til Kverndalen bo og dagsenter. Det ble «gitt en prosjektstatus» og også «presentert en framdriftsoversikt».

I fjorten saker, fordelt på fire møter, har altså byens øverste ledelse behandlet en lang rekke saker. Som det utvilsomt har vært – og er – voldsom interesse for. Det er tale om prosjekter som vil endre byen slik vi kjenner den i dag. Det er snakk om investeringer for flere hundre millioner kroner.

Og alt har foregått bak lukkede dører. Møtene har vært hemmelige. De er ikke kunngjort. Det er ikke gjort kjent sakslister. I referatet brukes begreper som «orientert», «informert» og «presentert». Alle saker er «tatt til orientering». Noe som er et forsøk på å understreke at ikke noe er vedtatt. Som at det ikke har vært såkalt saksbehandling i møtene. Men at dette er saksbehandling er helt åpenbart. Hva skulle ellers være poenget?

Tilgi meg språket, men hva i himmelens navn tenkte de?

Lovverket er glassklart. Lovverket ivaretar og er tydelig på når møter kan lukkes. For eksempel når det foreligger lovbestemt taushetsplikt eller hensynet til personvern. Og ja, det kan hende at det kan være hjemmel for å lukke dørene dersom kommunen er i en forhandlingsposisjon, og at åpenhet kan kludre dette til.

Det blir nærmest en parentes i det store bildet, men man kan spørre seg om hva man skal med hovedutvalg og formannskap når de mest sentrale spørsmålene i kommunens gjøren og laden flyttes over i et «superutvalg» som dette. Hvorfor skulle ikke bygging av sykehjem høre hjemme i hovedutvalget for helse og velferd? Hvorfor skal bygging av en barnehage diskuteres her, og ikke i hovedutvalget for oppvekst?

Ordføreren har tatt selvkritikk på at det har vært slik. Jeg er klar over det. Og jeg synes det er bra.

Det jeg bare ikke kan forstå, er dette:

Hvorfor skjedde dette?

Hvorfor er det ingen som har reagert?

Hvorfor er det ingen, verken i politisk eller administrativ ledelse, som har protestert?

Er det fordi samtlige partier har vært med på dette?

Det er kanskje bare en vill spekulasjon, men det er et utbredt triks i politikken at en plass og et verv brukes som betaling. Fordeling av posisjoner er det springende og avgjørende punktet når samarbeidskonstellasjoner skal lages. Det var jo ikke for å «demokratisere» den fylkeskommunale politikken at fylkeskommunens formannskap – altså fylkesutvalget – este ut til 15 medlemmer etter forrige valg. Det var selvsagt fordi litt flere partier og politikere skulle få plass i den celebre forsamlingen. Et flertall ble født.

REFERAT-FORVIRRING
REFERAT-FORVIRRING: Når Skien kommunes politikertopper har hatt møter om utvikling av de største byggene i byen har det meste vært unntatt offentligheten. Ordfører Hedda Foss Five lovet i kontrollutvalget at det skal legges fram referat fra møtene som er holdt i fjor. Men referatene finnes ikke. alle Foto: fredrik Nordahl

Politikk handler om å komme i posisjon. Å være der det skjer.

Når alle er innenfor skal man være sterk for å være uenig. Konsekvensen kan tross alt bli at man blir stående utenfor.

Her i landet har vi en ordning som gjør at de som har stemmerett stemmer på partier og lister som igjen gjør at en gruppe mennesker blir folkevalgte. Disse gis makt og myndighet til å bestemme hvordan kommunen skal styres. Hva den skal bruke pengene våre på. Hvordan den skal utvikle seg. Det er de folkevalgte som ansetter kommunens øverste, administrative leder – altså rådmannen. Som igjen leder kommunens ansatte og svarer for hvordan pengene brukes. I Skiens tilfelle er det tale om 3200 årsverk og nærmere fire milliarder kroner.

Jeg liker dette prinsippet veldig godt. Det kalles demokrati. Det er en av grunnsteinene i dette landet.

For at dette prinsippet skal fungere skikkelig, er det avhengig av åpenhet og innsyn. Det må være gjennomsiktig. Hvordan brukes pengene? Hvem har bestemt hvordan pengene brukes? Mangel på åpenhet er et gjennomgående trekk ved alle dysfunksjonelle regimer. Uten sammenligning for øvrig.

Åpenhet gir legitimitet. Åpenhet gir tillit.

Politikerne har fått tillit. De må gi tillit tilbake. Så enkelt. Så vanskelig.

I Porsgrunn er man i disse dager oppgitt og fortørnet over at Klima- og miljødepartementet nekter kommunen innsyn i saksdokumenter om et mulig deponi for farlig avfall i Brevik. Her er jeg helt på linje med kommunen. Årsaken er enkel: Saken er viktig. Det er ingen grunn til å hemmeligholde noe som helst. Snarere tvert imot: Hemmeligholdet undergraver hele prosessen. Hvorfor vil man hemmeligholde dokumentene? Hva er intensjonen? Kan hende man kan, men hvorfor vil man?

Bare ved å vise fram dokumentene vil man automatisk hoppe bukk over mange av spørsmålene. Slik er det også i politiske prosesser. Slik er det også når politikerne diskuterer saker bak lukkede dører.

Men: I Porsgrunn stenger ordfører Robin Kåss (Ap) dørene når han samler de ulike gruppelederne til møter. Denne praksisen har Varden klaget inn til Fylkesmannen i Telemark. Som sendte brev til Kåss den 20. desember. Nå viser kalenderen snart februar, og Kåss har fortsatt ikke svart.

Vi ser det samme i Skien, der også gruppeledermøtene holdes unna offentligheten. Ordfører Hedda Foss Five fikk støtte for denne praksisen i kontrollutvalget. Hun sa endog dette, ifølge Kommunal Rapport:

– Det kan jo hende vi må endre praksis, men da skal jeg forskuttere og si at da kommer jeg til å ringe rundt til gruppelederne. Jeg kommer ikke til å åpne. Det vil være helt unaturlig. Eller hva skal jeg si – da vet jeg ikke hvorfor jeg skal ha dem.

Five har selvsagt helt rett: Hva skal man si?

Det kunne vært fristende å si dette: Slik kan vi ikke ha det. Og at det er på tide å bytte ut folkevalgte som mener åpenhet er unaturlig. Spørsmålet er om dette har noe for seg, for køen av politikere som mener noe annet synes å være urovekkende kort.

Noe som kanskje er det største problemet.

Tom Erik Thorsen
sjefredaktør