Kartlegging og avledning

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen brøt den politiske sommerstillheten ved å annonsere en reise til Jan Mayen. Formålet med turen er å danne seg et inntrykk av området hvor mulighetene for ny petroleumsvirksomhet skal kartlegges. Et annet siktemål er utvilsomt den valgkampen som er emning, Vel kan det noteres at Jan Mayen-utredningen ikke er annet enn det regjeringen har samlet seg om, med solid tilslutning i Stortinget. Bare KrF og Venstre går imot. Men uten en rødgrønn regjering ville dette mindretallet også ha omfattet SV, mens meningene er delte i Sp.

Riis-Johansen går imidlertid mer offensivt ut for oljeleting i nord enn partiet har hatt for vane. Dermed utfordrer regjeringen miljøbevegelsen ytterligere i starten på valgkampen. Men statsråden har rett i at det trengs en fremdrift med tanke på nye områder dersom oljeinntektene skal opprettholdes. Eller mer presist, dersom vi skal få en myk, videre nedtrapping fra oljealderens toppunkt – og forlenge produksjonsfasen på norsk sokkel totalt sett. Og for å kunne planlegge, må det fremskaffes kunnskap.

Oljemotstandere i og utenfor de rødgønnes leir kritiserer i sakens anledning regjeringen for ikke å satse mer på fornybar energi. Kritikken for forsømmelser her, er avgjort på sin plass. Men olje og gass vil nødvendigvis leve side om side med et, forhåpentlig, sterkere innslag av grønn energi ennå i mange år fremover. Arenaen for det neste, politisk smertefulle slaget mellom ”vekst og vern” heter imidlertid ikke Jan Mayen, men Lofoten og Vesterålen – et slag de rødgrønne håper lar seg utsette til valget er over. I det perspektiv har man kanskje håp om at Jan Mayen-utspillet også kan avlede oppmerksomheten fra skjøre regjeringskompromisser.

Publisert lørdag 12. desember 2009 kl. 01:41.